Jesus eller barna?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

En av overskriftene i Det norske bibelselskaps 2011-oversettelse av Lukas-evangeliet lyder som følger: «Jesus krever alt». Det er en sakssvarende overskrift. For i brødteksten under følger tre knappe fortellinger om mennesker som vil følge ham, men som har forbehold. Én vil først si farvel til dem der hjemme. Jesus repliserer at den som ser seg tilbake ikke er skikket for Guds rike. Rett etter denne passasjen velger Jesus ut syttito misjonærer som sendes ut for å forkynne, be om fred og helbrede.

Mens foreldrene kunne gi alt til ham som krevde det, kunne de ikke samtidig gi alt til sine barn

Hjerte for misjon

Norge har i flere perioder vært det landet i verden som har hatt flest utenlandsmisjonærer per capita. Misjonen har vært og er en hjertesak i norsk kristenhet. Hundrevis av misjonsforeninger har møttes, tusenvis av basarer blitt avholdt, millioner av kroner er samlet inn, milliarder av masker er strikket. Misjonsstasjoner har blitt bygget, barn undervist, skriftspråk utviklet, sykehus etablert, utdannelser satt i system og brønner boret. Både forkynnelsen og helsen er med andre ord godt ivaretatt.

Men for hvem?

Mange misjonærer har ikke bare et kall til å forkynne til unådde, men også ansvaret for en familie. Vitnesbyrd om misjonærbarn som ikke har fått det de har trengt har begynt å bli mange. Mens foreldrene kunne gi alt til ham som krevde det, kunne de ikke samtidig gi alt til sine barn. Skal foreldre til skolebarn være misjonærer på øde steder, må barna enten gå på internatskole eller miste skolegang. De taper altså uansett på foreldrenes kall og arbeid.

Reell konflikt

Alle barn preges av sine foreldres valg. Det vil alltid innebære begrensning å bo på et bestemt sted, ha en bestemt økonomi eller omgangskrets. Foreldre velger oftest det de tror er best for dem selv og barna. Men noen ganger har det valget vært tyngre å bære for barna enn hva foreldrene har innsett – og kanskje også villet innse. For hvis man følger Jesus, hva kan da gå galt? Hvis man legger sitt liv i misjonens tjeneste, vil vel også de minste få det godt?

Den idealismen misjonærer legger for dagen er forbilledlig og imponerende. Men det betyr ikke at den har vært uten kostnad. Det er en reell konflikt mellom å fylle egne barns behov og Jesu krav samtidig, når ressurser som tid og penger er begrensede.

Når misjonærbarn nå har dannet organisasjonen Sendt bort, er det for å sette søkelys på dem som ikke stod i fokus da foreldrene fulgte kallet. De historiene som blir fortalt er reelle. De konfliktene som kommer til syne er reelle.

En del av oppgjøret og endringsarbeidet er allerede gjort i misjonsorganisasjonene. Mer gjenstår. Det første skrittet mot forsoning er en ærlig samtale som erkjenner konfliktene, kostnadene og sårene.