Forvirring om velsignelse

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Pave Frans har gjort noe som ulike leirer ikke er enige om hva er. Han har nemlig uttalt at prester kan velsigne likekjønnede par. Enkelte tolker det som en revolusjon i Den katolske kirkes tenkning om samliv, noen som et tydelig signal og et skritt i riktig retning, og andre igjen mener ingen ting nytt har skjedd.

Noe nytt er definitivt skjedd. Men dette nye er ikke et skritt mot en endret ekteskapsforståelse

Alle velsignes

Under en gudstjeneste velsigner presten menigheten. Den består av syndere og rettferdige, troende og tvilende, homofile og heterofile. Noen av dem som velsignes lever etter den aktuelle kirkes etikk, andre gjør det ikke. Alle blir velsignet. Men i dette ligger ikke en tanke om at alt blir velsignet. At homofile i og utenfor parforhold blir velsignet, er altså, som kritiker Pål Johannes Nes påpeker, ikke noe nytt.

Dette ble også brukt som argument i Den norske kirke før en inkluderende vigselsliturgi ble vedtatt: En prest kan jo ikke avvise mennesker som ber om velsignelse eller forbønn. Dermed var veien kort til at prester forestod seremonier som velsignet partnerskap. Seremoniene lignet vigselsseremonier. Dersom en prest gjør det, har vedkommende imidlertid gått et skritt mot å gi et teologisk bifall til samlivet mellom de to.

Sakrament

Og dette er stridens kjerne for hva som har skjedd i og med pavens uttalelse. For sier nå Den katolske kirke at homofilt samliv er etisk og teologisk gangbart? Dersom en protestant svarer ja på et slikt spørsmål, er muligheten for homofile ekteskap neste skritt. Men i Den katolske kirke er det ingen automatisk vei fra endret etikk til endret ekteskapsforståelse. I og med at ekteskapet sees som et sakrament innstiftet av Gud, kan ikke menneskelige overveielser gjøre noe fra eller til. Homofili trenger altså ikke være en synd for at homofile ekteskap skal være helt utelukket.

Det kan ikke være tvil om at paven har ønsket å sende et signal om større aksept for homofile forhold enn det som har blitt kommunisert til nå. Her tar med andre ord Pål Johannes Nes feil: Noe nytt er definitivt skjedd. Men dette nye er ikke nødvendigvis et skritt mot en endret ekteskapsforståelse.

Kanskje synes pave Frans at han har funnet en klok mellomvei. Tiden vil vise om dette er et spor homofile katolikker er villige til å leve med i lengden – og om de mest konservative blant katolikkene vil akseptere at ledelsen gjør at homofili i praksis blir etisk akseptabelt.