Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I dagens idéklima rives statuer over fortidens storheter, både i konkret og overført betydning. De har blitt dyrket som helter, og deres uetiske og mindre sympatiske sider har blitt fortiet til fordel for idoldyrkelse. Når glansbildene så blekner og fortrengt sinne stiger til overflaten, vekkes store debatter. For hvis alt det gale med fortiden betyr at den skal viskes ut, står vi igjen uten historie. Ingen mennesker er bare gode, heller ikke dem som har gjort store ting det er verdt å feire.
Det har blitt vanskelig for oss å forholde oss til historien vår når den viser seg å ikke være like strålende som vi har forestilt oss.
Å huske den historien som ikke skal gjenta seg, gjør oss antakelig klokere og bedre rustet til å leve i nåtiden
Forebyggende historieskriving
Men vi kan gjøre noe som er forebyggende for slike konflikter. Vi kan snakke sant også om de mørke sidene av norsk historie, inkludert den nære historien. Slik får vi en historieskrivning som fremtidens innbyggere ikke trenger å rive ned eller slåss mot, for den vil være sakssvarende og ærlig.
26. november 1942 forlot fangeskipet Donau Rådhuskaia i Oslo. Om bord var 529 norske jøder, som hadde blitt arrestert i dagene før. Den yngste var ikke fylt året, den eldste over 80. Ni av dem kom tilbake da krigen var over.
Rundt om i Norge ligger det over 750 snublesteiner. Steinene er laget av metall og nedfelt i fortauer og gater. På hver stein er det inngravert et navn på et menneske som bodde eller hadde tilknytning til stedet der steinen er satt ned. Menneskene er alle jøder som mistet livet i jødeforfølgelsene under andre verdenskrig.
12 slike steiner ligger i soknet til Kampen kirke i Oslo. Vårt Land skriver i dag om hvordan den lokale menigheten markerer Donau-dagen nå på søndag: De går fra stein til stein, tenner lys og minnes.
Minnedag
Flere har tatt til orde for at 26. november blir en nasjonal minnedag for deportasjonen av norske jøder. Det har Vårt Land tidligere støttet, og vi gjør det fortsatt. Å huske den historien som ikke er god, den historien som ikke skal gjenta seg, gjør oss antakelig klokere og bedre rustet til å leve i nåtiden.
Ikke minst er det sannhetssøkende å minnes dette. Det er en av de få tingene hederlige mennesker kan gjøre stilt overfor skjebnen til det store antallet norske jøder som mistet livet under andre verdenskrig.
Å minnes betyr å sørge, skjems og ta på alvor.