Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Natt til 10. november 1938 utspilte krystallnatten seg i Hitler-Tyskland, en pogrom der 91 jøder ble drept, flere hundre synagoger og mer enn 1.400 jødiske eiendommer rasert. I dagene etter ble nærmere 30.000 jøder sendt i konsentrasjonleir. Hendelsene ble ikke straffeforfulgt.
Symbolsk dato
Datoen for pogromen var ikke tilfeldig. 10. november er nemlig også fødselsdagen til Martin Luther, som ble født i Eisleben i 1483, 455 år i forveien. Valget av denne dagen var tungt symbolsk for Joseph Goebbels, mannen som orkestrerte folkeangrepene på jøder over hele Tyskland.
I dagens lutherske Norge virker koblingen mellom luthersk kristendom og antisemittisme fjern. De færreste forbinder våre lutherske kirkesamfunn med jødehat. Like fullt er det en sterk historisk sammenheng mellom de to, og også et høyst levende teologisk problemfelt.
Det er et nødvendig ansvar å stadig ta oppgjør med antisemittismen i luthersk kristendom
Hatefull bok
Martin Luther trodde at jødene ville omvende seg til sann evangelisk kristendom så snart det katolske tankegodset var fordrevet. Den forventningen innfridde ikke. Dermed snudde Luther i synet på jødene, og fra å se dem som forvillede får, så han dem som kristendommens fiender. I 1543 ga han ut skriftet Von den Juden und ihren Lügen. Her argumenterer han for at jøders liv og eiendom skal begrenses, at synagoger og jødiske skoler bør brennes og at jøder bør sendes i arbeidsleir. Boka er kort sagt hatefull og kan ikke unnskyldes. Flere nazister brukte siden Luthers tankegods som inspirasjon og legitimering av egne gjerninger.
Så lenge den lutherske arven er levende, må vi stadig vekk ta oppgjør med denne delen av vår historie. Det kan ikke gjøres én gang for alle, men må gjentas flere ganger i hver generasjon: Luther var antisemitt, og vi har et ansvar for å lære hva det betyr og aktivt ta avstand fra det.
Og når vi vet hva antisemittisme er, kan vi også oppdage at det i tilsynelatende uskyldig kristen forkynnelse kan snike seg inn troper og motiver som setter jøder og jødisk religion i et generaliserende, anti-kristent og svært uheldig lys. Tropene er konstruksjoner som skal få kristendommen til å skinne litt ekstra, mer enn de er sannferdige beskrivelser av jødisk religion. Derfor skal vi være på vakt hver gang vi hører om at jødene drepte Jesus eller at de skriftlærde står for en ubarmhjertig lovreligion.
Ikke minst skal vi huske at Jesus selv var jøde.