Nok en religionsforvisning

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er kjedelig å måtte repetere det, men ikke desto mindre stadig nødvendig: Alle har et livssyn. Organisert religion og livssyn er ikke suspekt. At institusjoner og myndigheter ikke har et bestemt livssyn, betyr ikke at borgerne ikke har livssyn. At en arena er en fellesarena, betyr ikke at den skal være livssynsnøytral. Livssynsnøytralitet er i mange tilfeller en illusjon.

Religion og livssyn blir nok en gang ansett som suspekt og privat av noen som bør vite bedre

Fritt og lukket

Hvorfor er det nødvendig å påpeke disse tingene på lederplass i Vårt Land nok en gang? Jo, fordi religion og livssyn atter blir ansett som suspekt og privat av noen som bør vite bedre.

Sist ute i stafetten der åpenhet blir forvekslet med nøytralitet og dermed fører til lukkethet, er Innbyggernes hus i Tvedestrand. Der nektes et fritidstilbud å leie lokaler fordi Den norske kirke er involvert i driften. Huset er finansiert av kommunen, og kommunestyret reagerer heldigvis på husstyrets utsagn om at stedet skal være «eit politisk og religiøst friområde». Praksisen er jo alt annet enn fri.

Forviser livssyn fra torget

I går rapporterte Vårt Land at Høgskulen på Vestlandet (HVL) nylig har snudd i en sak som har likhetstrekk. Livssynsorganisasjoner som Norges kristelige studentforbund, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og Human-Etisk Forbund ble i 2021 nektet å stå på stand på campus. Organisasjonene ville presentere sitt arbeid for studentene, men det mente ledelsen på høgskolen ikke var mulig. («Det er dessverre ikke mulighet for livssynsgrupper å stå på stand ved HVL.»)

Dernest varslet HVL at de ville revurdere retningslinjene.

Deretter lot de Laget få sette opp stand, uten å ville svare Vårt Land på om de har endret retningslinjer.

Det er fint at de snur. Det er veldig dumt at det skulle være nødvendig. Og det er ganske utrolig at de har (eller har hatt) retningslinjer som uten å argumentere for det forviser tro og livssyn fra torget, samtidig som man koster på seg et forskjønnende «dessverre». For hvis de hadde syntes det var noe å beklage, så hadde de bare strøket hele setningen.

Det er kjedelig å måtte bruke tid på å kjempe for religioners og livssyns rett til et rom i det allmenne liv. Det virker som om det like fullt kommer til å være nødvendig også fremover.