Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har rett når hun krever en mer realistisk klimaplan fra regjeringen enn det som foreligger nå. I 2021 bestemte Støre-regjeringen at Norge innne 2030 skal kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivået.
Problemet er bare at Norge foreløpig bare har kuttet 4,7 prosent, i følge SSB.
Demokrativakuum i klimapolitikken
Før sommeren vedtok et enstemmig storting at regjeringen skulle legge frem en oppdatert klimaplan for Norges mål. Senere har det blitt kjent at regjeringen heller vil legge frem en stortingsmelding for perioden frem mot 2035. Dermed et tidspunktet skjøvet på, og opposisjonspartiene reagerer naturligvis. Regjeringen har på sin side vist til et vedlegg til statsbudsjettet, den såkalte Grønn bok som en tilfredsstillende klimaplan.
Det er en del av bakteppet for at en så sprikende klimakoalisjon som partiene Høyre, Frp, KrF, MDG, Rødt og SV nå har gått sammen om å kreve en mer konkret plan. Det er prisverdig at opposisjonspolitikerne fra ulike hold klarer å legge sine uenigheter til side og løfte blikket på denne måten.
Det er forståelig at opposisjonspolitikerne reagerer på regjeringens manglende evne til å sette klimapolitikken inn i realistiske og gjennomførbare rammer
MDGs Une Bastholm kaller dette et demokrativakuum i klimapolitikken. Hun mener dette skyldes at blant annet at Grønn Bok, som vedlegg til statsbudsjettet, ikke skal behandles i Stortinget.
Bastholm uttalelser om et demokrativaakum er en diskusjon om vårt politiske system. Det vi derimot vil gi Bastholm helt rett i er et at det er for dårlig fart i regjeringens utvikling og gjennomføring av klimapolitikk. Det poenget bør regjeringen ta med seg.
Bør få laget plan frem til 2030
Det er forståelig at opposisjonspolitikerne reagerer på regjeringens manglende evne til å sette klimapolitikken inn i realistiske og gjennomførbare rammer.
Jonas Gahr Støres regjering bør snarest mulig legge frem en stortingsmelding som viser konkret og systematisk hvordan Norge planlegger å kutte 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivået. Regjeringens nye stjerneskudd, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), har her en glitrende anledning til å vise hvilket kaliber han er laget av.
Bjelland Eriksen har foreløpig bare sagt at det vil komme en klimamelding i 2024, men har ikke villet svare på hvilken periode den skal gjelde for. Her er det absolutt ingen grunn til å nøle: Regjeringens klimamelding bør klart og tydelig vise regjeringens plan for klimakutt frem til 2030.