Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Innenfor tros- og livssynsfeltet var det en imponerende liste med gjennomslag Oslo KrFs Øyvind Håbrekke kunne dra opp, da han tirsdag presenterte samarbeidsavtalen for samarbeid i Oslo bystyre 2023–2027 sammen med Høyre, Venstre, KrF og Frp offentlig.
Partiet har i forhandlingene med de andre partiene prioritert sterkt at Oslo må få på plass en ny tros- og livssynspolitikk. Flere av de konkrete punktene i avtalen setter denne delen av politikken høyt på dagsorden.
Tredobling av støtte til kirkene
For det første har partiet sikret at det skal være samtaletilbud på sykehjem for ulike trosretninger og livssyn. Konkret betyr dette blant annet å styrke sykehjemsprestetjenesten, men også ha ordninger som ivaretar beboere med annen tro og livssyn.
For norsk tros- og livssynspolitikk er det viktig at denne delen av politikken også settes på dagsorden i kommunepolitikken, slik Håbrekke og KrF nå har klart å gjøre i forhandlingene i Oslo. Det fortjener honnør.
For byens kirker er det likevel punktet om å tredoble støtten til rehabilitering og vedlikehold av kirker som vil få mest oppmerksomhet. Det er snakk om en opptrapping fra dagens 20 millioner årlig til omkring 70 millioner kroner årlig i løpet av kommende 4-årsperiode. Det er spesielt gledelig at det er programfestet et prinsipp som vil få Oslo-støtten til kirker opp på samme nivå som de fire største byene i Norge. Man kan mene det er et rimelig prinsipp, men hittil har støtten likevel vært langt lavere.
Tro og livssyn på dagsorden
Kirkene i Oslo har lenge manglet penger til vedlikehold og rehabilitering. I september anslo bygg- og eiendomssjefen i Kirkelig fellesråd i Oslo, André Eidem Selli, at det totale etterslepet var på totalt 1,3 milliarder kroner.
Mer prinsipielt og større kan punktet om at byrådet i løpet av 2024 legge fram en sak som følger opp Bakkevig-utvalgets innstilling om forslag til tros- og livssynspolitikk for Oslo kommune. Det kan føre til en overordnet, mer prinsipiell og større diskusjon om kommunens forhold til tro, religion og livssyn. Konkret har partiene allerede blitt enige om at punktet blant annet skal innebære at skoleledere i dialog med elever finner gode praktiske løsninger for elevinitierte religiøse samlinger, slik som Lagets samlinger.
For norsk tros- og livssynspolitikk er det viktig at denne delen av politikken også settes på dagsorden i kommunepolitikken, slik Håbrekke og KrF nå har klart å gjøre i forhandlingene i Oslo. Det fortjener honnør.