Nok en leder faller

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken ble det kjent at Daniel Alm, leder i Pingst (den svenske pinsebevegelsen) og forstander i Västerås församling, fratrer med umiddelbar virkning. Årsaken er delvis erkjente anklager om maktmisbruk av seksuell karakter og en relasjon som gikk for langt.

[ Pinsetopp gikk brått av etter anklager. Søndag var menigheten hans samlet ]

Mange har måttet gå

Daniel Alm er dessverre ikke den første kristenlederen som faller for liknende beskyldninger. I de senere årene har vi mange ganger sett både små og store kristenledere fratre for alt fra kritikkverdig seksuell dømmekraft til grove, straffbare handlinger. Heldigvis, får vi si, for alternativet hadde vært at de samme lederne ble sittende i sine posisjoner. Kirker og miljøer som har forsøkt å håndtere overskridende atferd internt og uten tydelige brudd, har gjort vondt verre med sin unnfallenhet. At ledere går av, er dermed et sunnhetstegn for sammenhengen de står i.

Men årsaken til at de må gå, den kritikkverdige atferden, er slett ikke noe sunnhetstegn. Det finnes ikke sikre tall som kan fortelle oss om hvorvidt seksuell misbruk av makt har høyere forekomst i religiøse sammenhenger enn i andre sammenhenger. Men det som er klart, er at flere faktorer som kan gjøre veien til overgrep kort, også finnes i en del kristne miljøer. Mye av dette handler om makt og hvordan makt forstås teologisk og forvaltes organisatorisk.

Roten til overgrep i kristne sammenhenger handler sjelden om dårlig seksualmoral eller selvkontroll. Det handler om måten ledere skapes på.

Sterke ledere er farlige

I enkelte kirker og miljøer blir prester eller pastorer sett på som stjerner eller hellige, de står i en relasjon til Gud som er kvalitativt annerledes enn andres gudsrelasjon. På grunn av karisma, personkult, organisasjonsform eller teologi kan det vokse frem forestillinger om at ledere står over menigheten. De blir dermed sjelden kritisert, alt de sier blir lyttet til og respektert, og deres atferd møter ikke nødvendigvis motstand om den skulle skjære ut. Slike faktorer skaper overgripere, fordi mennesker med opphøyd status og mye makt veldig lett blir grenseløse og selvrettferdige.

Roten til overgrepene i kristne sammenhenger handler dermed sjelden om dårlig seksualmoral eller selvkontroll. Det handler om måten ledere skapes på. Dermed er det heller ikke bare den enkelte overgriper som må lukes ut. Det må også de holdningene og strukturene som gang på gang gjør overgrep til en enkel vei. Ansvaret for dem ligger ikke bare på den enkelte leder, men på hele miljøer og teologier. Den som dyrker en sterk leder hevet over kritikk, bereder grunnen for at lederen går for langt.