Biskopene mangler teologisk appell

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den norske kirke har nok en gang fått en ny biskop etter nok en interessant ansettelsesprosess. Måten Kirkens lederstillinger fylles på er en sjeldenhet i samfunnet: Vel blir den omfattende og tidkrevende prosessen jevnlig kritisert, men den er også forbløffende offentlig. Ingen andre lederansettelser skjer med tilsvarende nivå av transparens.

[ Stor begeistring for biskop fra egen landsdel: Han kjenner språket ]

Ph.d. ikke populært

Denne gangen ble også utfallet av ansettelsen kritisert, blant annet på sosiale medier. Kritikerne uttrykker glede over at Svein Valle har sagt seg villig til å bruke sine krefter og sin kompetanse som biskop i Sør-Hålogaland. Kritikken handler heller om Kirkerådets manglende sans for kandidater med akademisk tyngde.

Dette er nemlig et gjentakende fenomen i bispeansettelser: Blant de fem nominerte, og ofte også blant de tre som går videre, finnes det som regel noen med teologisk doktorgrad. Like fullt blir de sjelden utnevnt. Ved de siste seks ansettelsene har det vært én eller flere kandidater med dr.theol. eller ph.d. i bagasjen, og ingen av dem har blitt valgt.

Blant de sittende biskopene er det i dag Oslo biskop Kari Veiteberg og preses Olav Fykse Tveit som er dr. theol. Da Veiteberg ble utnevnt i 2017, var hun den eneste i kollegiet med denne graden. Før dette var Ernst Baasland den seneste biskopen med doktorgrad. Det er riktig å påpeke overfor kritikerne at det i dag altså er flere biskoper med akademisk tyngde enn for få år siden.

Biskopenes problem trenger ikke være at de ikke har doktorgrad, men doktorgrad er ofte en indikator på et godt hode

Ikke kraftsentrum

Verken bispemøtet eller biskopene hver for seg er teologiske kraftsentre i dag, ikke i samfunnet som helhet og ikke innad i Den norske kirke. Det er ikke å undres over, all den tid man lenge har valgt kandidater ut fra andre kriterier enn deres teologiske tyngde, for eksempel ledelseserfaring og evne til å inspirere. Det er ikke sikkert problemet er at de ikke har doktorgrad, men doktorgrad er likevel ofte en indikator på et godt hode og disiplinert lesing og tenking.

Dersom Den norske kirke, ved ansettende organ Kirkerådet, skal begynne å tillegge teologisk spisskompetanse vekt ved ansettelser, må noen ta på seg jobben med å forklare hvorfor det er viktig. Hva er det en biskop gjør eller bør gjøre som tjener på akademisk fordypning? Og all den tid arbeidslivet er begrenset: På hvilke måter er akademisk erfaring bedre enn annen type erfaring for en biskop?

Utfordringen er herved gitt.