Julian av Norwich

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hva er en rekluser? Jo, det er en et menneske som lever innmurt i veggen i et kloster eller en kirke. Ikke mange velger en slik livsvei i dag, men mystikeren Julian av Norwich levde mange år inni en vegg. Praksisen er godt kjent i Europas middelalder, og innebar et løfte om å leve i isolasjon, fattigdom og kyskhet.

Julian ble antakelig født i 1343, og utenom at hun bodde i Norwich er det lite vi vet om henne, ja, ikke en gang navnet hennes er det sikker kunnskap om. Historikerne er også uenige om hun var nonne, noen mener hun var enke og hadde mistet barna sine. Byen Norwich ble hardt rammet av svartedauden og opplevde store politiske og religiøse stridigheter i hennes levetid, så det er ikke usannsynlig at hun hadde mistet familien sin.

Visjoner på dødsleiet

Vi kjenner til Julians liv fordi det finnes dokumenter om testamentariske gaver som ble gitt henne. Året 1416 er det siste vi vet at hun var i live. Men først og fremst er det på grunn av Julians etterlatte skrifter at hun ikke har forsvunnet ut av verdens hukommelse.

Som 30-åring ble Julian svært syk og var døden nær. Da hun skulle få den siste olje, mottok hun 16 visjoner om Jesu lidelse og død, for så å friskne til. Disse visjonene skrev hun ned i etterkant, og flere år seinere skrev hun en lengre og mer teologisk-analytisk versjon. Begge manuskriptene er bevart, og faktisk er de de tidligste skriftstykkene vi har fra en kvinnes hånd på engelsk.

Båndet mellom mor og barn er den jordiske relasjonen som er nærest et menneskes forhold til Jesus, skriver Julian

Gud som mor

Julian hadde trukket seg fullstendig tilbake i bønn, innmurt som hun var. Like fullt fikk hun innflytelse i samtida. Vi vet blant annet at hun var sjelesørger. I dag regnes hun som en viktig mystiker og teolog, og utdrag av hennes verk står på mange pensumlister. Men vi finner ingen referanser til skriftene hennes før 1670, da de ble utgitt første gang.

Det lengste skriftet kalles Revelations of Divine Love (Åpenbaringer av guddommelig kjærlighet). Og det er også kjærligheten som står i sentrum for Julians budskap. En av grunnene til at Julians navn har blitt nevnt med økende frekvens de siste hundre årene, er hennes formuleringer av Guds kjærlighet som moderlig. Tanken var ikke ukjent i hennes tid, men flere forskere mener at den erfaringen hun selv må ha hatt som mor, preger gudsbildet hennes i sterk grad: Båndet mellom mor og barn er den eneste jordiske relasjonen som kommer i nærheten av et menneskes forhold til Jesus, skriver Julian.

T.S. Eliot har basert et av sine dikt på sitater fra Julian. I dag minnes både anglikanske og lutherske kirker Julian, men hun er ikke kanonisert i Den katolske kirke.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon