Leder

Vi kan ikke tro at våre demokratiske verdier forsvarer seg selv

Demokratier må alltid være klare for krig mot tyrannen.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den 24. februar i fjor kjente NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på sorg, sa han i et intervju med Vårt Land på lørdag.

Norges tidligere statsminister kjente på sorg fordi den russiske invasjonen den natten ville innebære tap av mange menneskeliv, men også fordi det var den absolutte og endelige slutten på «den verden vi håpet på og jobbet hardt for å bevare».

Sikkerhetspolitisk frikvarter

De fleste mennesker lever ikke i demokratier, og demokratiet har gjennom historien vært en utsatt og sjelden plante.

Stoltenberg sier i intervjuet at han har levd hele sitt voksne liv i et «sikkerhetspolitisk frikvarter».

Tiden etter den kalde krigens slutt på starten av nittitallet er et unntak for verdens demokratier. Det har vært mye krig, uro og terror siden Sovjetunionens fall, men vi har i denne perioden ikke sett regimer som har hatt vilje og evne til å gå løs på store demokratiske land. Nå prøver Russland å knuse Ukraina, og Kina bygger opp styrke til å true sine demokratiske naboer i Asia.

Noen av verdens mektigste land er demokratier. At demokratiet fortsatt står sterkt er et resultat av at vestlige demokratier har vært villige til å forsvare seg med til tider ekstrem våpenbruk og opprustning. Noen ganger har deg vært nære på. England var nære på å måtte gi opp kampen mot Nazi-Tyskland før USA gikk inn i krigen. Den kalde krigen var flere ganger svært nær å bli varm.

Den dagen Ukraina selv ønsker fredsforhandlinger skal vi støtte det. Men hvis Ukraina må søke om fred fordi vi feilet å gi landet den støtte det fortjener, har det demokratiske Vesten sviktet sine idealer og svekket seg selv.

Vi kan ikke tro at våre demokratiske verdier forsvarer seg selv i kraft av sin overlegenhet. De må aktivt forsvareres med makt. Globalisering og handel har ikke gjort verdens store autoritære regimer mer demokratiske, det har styrket dem og gjort dem mer offensive.

Stoltenberg er kjent som en pragmatiker, som tror på balanse og kompromissets kraft, og at det lønner seg å forstå motparten. «Veldig ofte er ting nyansert, full av gråtoner, og vanskelig å si hva som er rett og galt. Noen ganger et det enkelt. Det var enkelt å si nei 22. juli, 24. februar 2022 og 9. april 1940. Noen ganger er det svart på hvitt, vondt mot godt eller rett og galt. Da er det ikke lengre tid for kompromiss», sier Stoltenberg til Vårt Land.

Den dagen Ukraina selv ønsker fredsforhandlinger skal vi støtte det. Men hvis Ukraina må søke om fred fordi vi feilet å gi landet den støtte det fortjener, har det demokratiske Vesten sviktet sine idealer og svekket seg selv.

Aldri naivitet

Derfor må Norge og våre allierte signalisere klart at våpenstøtten til Ukraina vil øke, og den vil vare lenge. Russland må forstå at deres ondskap aldri kan vinne. Er det en ting historien har vist oss er det at demokratier som ikke har hatt viljen eller evnen til å forsvare seg selv har gått under. Derfor må demokratiet, slik historiker Bård Larsen skriver i VG, alltid være forberedt på, og villige til, å erklære krig mot tyrannen.

Det berømte sitatet fra Jens Stoltenbergs tale fra 24. juli 2011 i Oslo domkirke står seg godt i 2023. «Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet».


VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder