Retten til frie skoler

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det sto hard strid om privatskoleloven da den ble vedtatt i 1970. Statsråd Kjell Bondevik måtte stille kabinettspørsmål for å få den gjennom med knappest mulig flertall. Sosialistiske partier kjempet lenge imot. I 2005 ble det inngått et forlik mellom Kristelig Folkeparti og den rødgrønne regjeringen som gjorde at Arbeiderpartiet aksepterte prinsippet om offentlig støtte til private skoler på grunnlag av livssyn eller alternativ pedagogikk.

Dersom retten til utdanning er noe som foreldrene selv må finansiere, vil det i praksis bare være en rettighet som bare gjelder foreldre med god råd.

—  Vårt Land

Mer restriktiv linje

Nå opplever kristne skoler at Arbeiderpartiet har lagt seg på en mer restriktiv kurs, som gjør at mange av dem frykter for framtida. Særlig har de merket seg at regjeringen har gitt lokalpolitikere en utvidet innflytelse på etablering og endret drift ved slike skoler. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å gi lokalpolitikere også innflytelse på antall og elevtall ved eksisterende skoler.

Foreldrenes rett til å velge utdanning for sine barn er en rettighet etter Menneskerettighetserklæringen. Regjeringen sier i sin proposisjon at dette ikke innebærer en ubetinget rett til å få denne utdanningen finansiert av det offentlige. Men dersom dette er en rettighet som foreldrene selv må finansiere, vil det i praksis være en rettighet som bare gjelder foreldre med god råd. Det er begrunnelsen for at vi har en lov som garanterer offentlig tilskudd til skoler som tilfredsstiller faglige krav.

[ Kampen for de kristne friskolene ]

Ingen trussel mot offentlig skole

Representanter for regjeringspartiene sier nå at ingen skoler skal bli nektet bare på grunn av at de har et religiøst grunnlag. Det virker i og for seg betryggende. Men hvis lokalpolitikere kan si nei på nokså skjønnsmessige kriterier, kan det likevel være motvilje mot skolens livssynsgrunnlag som er den reelle grunnen. Noen ganger er den motviljen berettiget, fordi enkelte religiøse miljøer på små steder kan isolere seg, eller den offentlige skolen tømmes og blir for liten til at den kan drives. Andre ganger er motviljen ren og skjær fordomsfullhet.

Arbeiderpartiets begrunnelse er et ønske om å satse på den offentlige skolen. Vi er enige i at den felles skolen her i landet er et gode vel verd å ta vare på. Men det er bare 4,6 prosent som går i private grunnskoler. Tallet var 2,6 prosent i 2005. Det tyder ikke på at de private skolene utgjør noen økende trussel mot den offentlige skolen eller er noen hard konkurrent om offentlige midler.

[ Ga garanti foran full sal: Ideelle skal ha plass i omsorgen ]