Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Regjeringen i Georgia ga torsdag opp forsøket på å innføre en lov som ville stemple organisasjoner og medier som utenlandske agenter dersom de får 20 prosent av inntekten fra utlandet. Loven ble forstått som et forsøk på å gjøre det vanskeligere for menneskerettsaktivister og opposisjonelle å komme til orde. Det førte til voldsomme protester og sammenstøt med politiet.
Kan vi håpe at den israelske regjeringen vil gjøre som den georgiske og la være å gjennomføre noe som svekker demokratiet og splitter landet?
— Vårt Land
Georgia har vært sett som det mest vestvendte av alle de tidligere sovjetrepublikkene. Landet har for snart 20 år siden søkt om medlemsskap i EU og Nato. Derfor var det nok overraskende for mange at regjeringen skulle komme med et slikt utspill.
Forholdet til Russland splitter
Men helt siden den tidligere russiske oligarken Bidzvina Ivanshvili i 2012 ble valgt til statsminister for sitt nystartede parti Georgias Drøm har landet blitt stadig mer polarisert. Selv om han ikke lenger har noen formell posisjon, antas han å trekke i trådene i regjeringspartiet. Han har forsøkt å normalisere forholdet til Russland, noe som hos mange er svært upopulært. Krigen i Ukraina har gjort dette enda mer betent.
Den foreslåtte loven ble på folkemunne kalt for «den russiske loven» fordi den lignet på en tilsvarende lov i Russland. Noen mente Putin sto bak. Selv om det ikke er så sannsynlig, ble loven et symbol på regjeringens russiskvennlighet. Vel så viktig var det at en slik lov ville blokkere for EU-medlemsskap. Regjeringen innså at loven var for splittende, og trakk den tilbake.
[ Erling Rimehaug: Dø for Estland, men ikke Georgia? ]
Også Israel splittes
I Israel foregår en tilsvarende folkelig kamp mot regjeringens lovforslag. For å få støtte fra ytterste høyre til å danne regjering har Benjamin Netanyahu gått med på å fremme en rekke lover som vil redusere rettsvesenets uavhengighet av det politiske flertallet og svekke vernet om menneskerettigheter og mindretallets rettigheter.
Over hundre tusen israelere har i flere uker demonstrert mot lovene. Representanter for både næringsliv og det militære protesterer. Mistilliten til regjeringen og mistroen til dens hensikter gjør det vanskelig å finne kompromiss, og regjeringen virker innstilt på å kjøre reformen gjennom uendret. Kan vi håpe at den israelske regjeringen vil gjøre som den georgiske og la være å gjennomføre noe som svekker demokratiet og splitter landet?
[ Her forbereder Svenska kyrkan krigsgraver – ikke planlagt i Norge ]
