Kirken må ikke frykte jula

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Gater og aviser, butikker og fellesrom: Alle er de fulle av jul, og vi er ikke kommet lenger enn til første desember. Der folk før satte opp juletreet lille julaften og hadde det i hus til 13. eller 20. dag jul, er det nå mange som kjøper tre tidlig i advent og hiver det ut midt i romjula. Jula har rett og slett flyttet på seg, den kommer tidligere og avsluttes tidligere.

Frustrasjon

For mange kristne er dette fenomenet en kilde til stor frustrasjon. Det er nemlig ikke jul nå, hvis man følger kirkeåret. Derimot er det advent, en høytid med sitt eget særpreg. Adventen er etter tradisjonen en fastetid, med dempede farger og generell nøkternhet, en forberedelse til festen som skal komme. Adventen som botstid er i ferd med å forsvinne helt ut av folkekulturen.

Det virker absurd at det er kirkene som ønsker å begrense folks begeistring over og iver etter en kristen høytid

—  Vårt Land

Så hva skal kirkene gjøre? Det er gode argumenter for å holde stand: Vente med julemusikken, vente med julepynten, vente med å legge barnet i krybben. Men så er det ikke kirkene som bestemmer over folks julefeiring. I stor grad er det handelsstanden som setter ballet i gang, og det påvirker folks følelser og tradisjoner. Folk tar sine egne valg, uavhengig av kirkeåret.

Å begrense jula til perioden mellom 24. desember og 6. januar er rett og slett ikke en kamp kirkene kan vinne. Og på én måte virker det absurd at det er kirkene som ønsker å begrense folks begeistring over og iver etter en kristen høytid.

[ «Det må være en stor utfordring for kirken å ta de besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor» ]

Åpne rommet

Hva kan man gjøre i stedet? I Sverige rapporterer kirkene om økt oppslutningen om gudstjenestene i advent. Antakelig er det et tegn på at førjulsfeiringene for mange har en klar religiøs komponent. Tekstrekkene som ble vedtatt i Den norske kirke i 2011 legger bedre til rette for å «øve på jul» i adventstiden enn de tidligere tekstene. Nå finnes det også egne tekstrekker for lysmesse, som kan feires i førjulstiden, og mange kirker synger jula inn tredje eller fjerde søndag i advent. Slik kan kirkene åpne sine rom for folks faktiske feiringsrytme. Kirken kan tilby musikk og fellesskap rundt førjulsfeiringen, og med det gi en kristen fortolkning av og ramme for det som foregår i samfunnet.

Det er ikke alle diskusjoner man kan vinne med argumenter. Her bør kirkene heller dra det folkelige inn i kirkene enn å kritisere det.