Den moderne primstaven

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den som finner en gammel norsk primstav, vil sjelden forstå alle tegnene. På trefjølene er det risset inn symboler for ulike merkedager – og selv om man får forklart hvilke dager symbolene representerer, er det ikke gitt at man forstår noe særlig mer. For hva betyr egentlig eldbjørgdagen eller antonsmesse for den jevne nordmann i dag?

Høytider og merkedager er i endring, slik de alltid har vært. Samfunnet beveger seg over tid: fra jordbrukssamfunn til industrialisert samfunn, fra åsatro til katolisisme til luthersk religion. Og med samfunnsendringene kommer også endringer i hvordan vi organiserer året.

[ Vårt Land: Mer påske i påsken ]

Nye innslag

I dag er verden mindre enn den var tidligere. Det gjelder både i den forstand at vi har et langt større mangfold innenfor landets grenser enn tidligere, og at vi har åpne informasjonskanaler til land langt borte. Slik får norsk skolehverdag innslag av høytider som eid, divali og hanukka, og slik får populærkulturen innslag av halloween, black friday og Valentins dag. Nye dager kommer til, gamle feiringer forsvinner ut.

Denne utviklingen er naturlig. Like fullt er mange opprørte og irriterte hver gang en ny feiring står for døren. Ofte oppstår irritasjonen med god grunn: Den ekstreme kommersialismen som følger med en del av de nye merkedagene oppleves kvalmende og kynisk.

Høytider bryter opp hverdagene og lar oss merke tidens bevegelse. La oss fylle dem med glede og verdier vi selv setter pris på.

—  Vårt Land

Ta ansvar

Like fullt er irritasjonen sjelden særlig konstruktiv. Det vi heller kan gjøre enn å bli sure, er å ta ansvar for eget liv og våre egne lokalsamfunn. For dypest sett er det vi selv som former våre tradisjoner. Slik det finnes tusen måter å feire jul på i Norge, slik er det også muligheter for å feire for eksempel halloween på en annen måte enn den kommersielle. Dette er tross alt en feiring av Allehelgensaften, en dag vi har få folkelige tradisjoner for å feire i Norge. Den amerikanske feiringen springer tross sin kommersielle form, ut av en kristen primstav. Her er mulighetene for nye tradisjoner og feiring mange.

Den som ikke har lyst til å stå i kø på black friday, kan ganske enkelt la være, og i stedet kaste seg på initiativet «giving friday». Det er fullt mulig å fylle dagene med eget innhold, invitere på thanksgiving med smalahove og støpe egne lys til divali.

Feiringer og høytider er gaver, de bryter opp hverdagene og lar oss merke tidens bevegelse i egne liv og i historien. La oss fylle dem med hygge, glede og verdier vi selv setter pris på.

[ Nordmenn er overveiende negative til Halloween ]