Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Søndag var det avskjedsgudstjeneste for biskop Solveig Fiske i Hamar domkirke. Fiske har sittet i bispestolen siden 2006, og med henne forsvinner en varm og tydelig stemme fra bispekollegiet i Den norske kirke.
Mange forbinder Fiske nettopp med stemmen hennes: Den er varm, har høyt volum og klinger stadig av det nordvestland hun flyttet fra som ungdom. Men også i overført betydning har Fiskes stemme vært viktig.
Liberal fløy
Kirkepolitisk har Fiske tilhørt den liberale fløy i mange signalspørsmål. Slik har også tradisjonen vært i Hamar bispedømme siden Kristian Schjelderup i 1961 ordinerte Ingrid Bjerkås som første kvinnelige prest i Den norske kirke.
Solveig Fiske vil bli husket for sitt mot, for sin varme og for sitt store smil
— Vårt Land
Allerede fra sitt første år som biskop var Fiske tydelig på at hun støttet lesbiske og homofiles rettigheter i kirke og samfunn. Hun lot det være opp til den enkelte prest om de ville forrette ved forbønn for inngått partnerskap, noe som vakte debatt. På Kirkemøtet I 2016 var hun blant dem som talte for og stemte for kirkelig liturgi for inngåelse av ekteskap mellom likekjønnede.
Kvinners stilling
Fiske er – ikke unaturlig – en sterk talsperson for kvinner og kvinners tjeneste i Den norske kirke. Selv måtte hun kjempe en hard kamp for sitt eget prestekall da hun ble student på Menighetsfakultetet på 1970-tallet. Dette engasjementet slapp hun aldri, og hun var siden leder av Norsk kvinnelig teologforening i fire år. Mange kvinner kan fortelle om hvor viktig Fiskes støtte var for deres prestetjeneste.
Fiske har også markert seg innen spørsmål om overgrep i kirkelig sammenheng. Dette engasjementet begynte før hun ble biskop, og har til dels skjedd i det stille, med sjelesorg og støtte for utsatte og seriøs behandling av overgripere. Fiske var også i en årrekke styreleder i det som nå heter Vake, Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep.
Fiske vil bli husket for sitt mot, for sin varme og for sitt store smil. Takk for tjeneste for Gud, kirken og folket!