En beklagelse til Viggo Kristiansen

Denne ble først publisert i oktober, men er hentet opp igjen i forbindelse med at Viggo Kristiansen er frikjent i Borgarting lagmannsrett 15. desember.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Feilene som ble gjort av politi, påtalemyndighet og rettsvesen i saken har fått enorme konsekvenser for livet til Kristiansen og hans nærmeste. Når en drapsdom reverseres 20 år etterpå er det også en enorm belastning for ofrenes pårørende.

Kristiansen fortjener ikke bare en unnskyldning fra det offentlige, men også fra pressen og et helt samfunn som har deltatt i fordømmelsen av ham. Tidligere i år skrev denne avis på lederplass at bevisene mot Kristiansen fortsatt var sterke, basert på Gjenopptakelseskommisjonens rapport. Etterforskningen etter gjenopptagelsen viste at det var feil. Derfor fortjener Kristiansen en beklagelse også fra denne avis.

Endringer må til

Beklagelser er ikke nok. Urett skal ikke bare forsøkes gjenopprettet, men også unngås. Tidligere justismord, som den feilaktige drapsdommen i tingretten mot Brigitte Tengs fetter, førte til endringer i politiets arbeidsmetoder. Saken til Viggo Kristiansen må granskes nøye for å sikre oss mot nye justistragedier i framtiden.

Bidro norske redaksjoner til justismordet, og gjorde man nok for å granske dommen i ettertid?

—  

Det er også naturlig å se på Gjenopptakelseskommisjonens rolle. Det skulle hele fem runder i kommisjonen til før den åpnet for en etterforskning som tydelig viste Kristiansens uskyld. Saken ble gjenåpnet med knappest mulig margin. Det er ikke tillitvekkende.

Pressens rolle

Pressen må også granskes. Bidro norske redaksjoner til justismordet, og gjorde man nok for å granske dommen i ettertid? En rekke beklagelser er allerede publisert av redaktører og journalister. Det er positivt at Norsk Presseforbund skal se nærmere på pressens dekning.

I tillegg til Kristiansens utrettelige advokat Arvid Sjødin er det to journalister som i hovedsak har drevet fram kampen for Kristiansens frifinnelse. Den tidligere Dagblad-journalisten Eivind Pedersen, og forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr, har mottatt mye kritikk for sitt arbeid. Nå er det altså klart at de to har vært sentrale i å rette opp en av Norgeshistoriens verste justismord.

En del av granskingen må være om den manglende åpenheten i norsk rettsvesen øker faren for justismord. I Sverige har pressen langt bedre mulighet til å kikke politi og påtalemyndighet i kortene. Det minsker faren for feil. Samtidig vil mer åpenhet rundt bevisene i straffesaken sette strenge etiske krav til pressen.

Det har i årenes løp vært rettet mye kritikk mot denne delen av pressens virksomhet. Kriminaljournalister har blitt anklaget for å lage underholdning av tragedier, blande seg inn og ødelegge for politiets arbeid, vise manglende respekt for avsagte dommer, og å være en belastning for pårørende. Denne kritikken er ikke alltid feil, men justismordet mot Kristiansen viser hvor viktig det er at journalister aktivt etterprøver politiets arbeid, tør å være kritisk til rettskraftige dommer, og belyser saker som mange helst vil fortrenge.