La listene vokse fram

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hvordan organiserer man valgordningene i et nasjonalt kirkedemokrati? Svaret er ikke helt selvsagt, noe de ulike modellene i Norge, Sverige og Danmark tydelig viser. I Danmark er det fortsatt statskirke, og Folkekirken styres som en slags etat under Folketinget. I Sverige, der kirken skilte lag med staten allerede i 2000, er det de politiske partiene som stiller lister også i kirkevalgene.

Ulike listestillere

I Norge plikter en nominasjonskomité oppnevnt av bispedømmerådets valgråd å stille liste til bispedømmerådsvalget, som dermed forsyner Kirkemøtet med medlemmer. Det er fritt fram for andre å stille lister i tillegg. Den første organisasjonen til å gjøre det etter skillet mellom stat og kirke, var Åpen folkekirke, som har stilt lister siden 2015. Frimodig kirke nølte lenge, men har bestemt seg for å gjøre det i neste kirkevalg. Dette gjør de på tross av at de prinsipielt er mot listevalg. Bønnelista har stilt liste siden 2019, og det nystiftede Kirken for alle stiler mot å delta i valget i 2023.

[ Frimodig kirke stiller liste til kirkevalget ]

Ordningen i Sverige har noen fordeler: Enhver som følger med i politikken, kan bruke sin partilojalitet til å orientere seg også i kirkevalget. Men her stopper også det gunstige med svensk listeordning. For det er ikke opplagt hva et politisk parti vil mene om saker som konfirmasjonsliturgi eller ny salmebok. Med andre ord er kjennskapen til riksdagspartiene av begrenset nytte. I tillegg er det lett å dra med seg uvedkommende motsetninger fra den allmenne politikken inn i kirken.

Vi mener at systemet bør legge til rette for et mangfold av kirkelige valglister

—  Vårt Land

Organisk framvekst

Dersom kirkevalget skal være et reelt valg, er man avhengig av at det faktisk finnes noen å velge mellom. I tillegg må forskjellen på alternativene være klar for velgeren. Det siste er det lettere å få til med egne «kirkepartier» enn med bredt sammensatte lister fra en nominasjonskomité. Vårt Land mener at systemet bør legge til rette for et mangfold av kirkelige valglister.

I Norge har de ulike listene vokst organisk fram. De ulike listestillerne har utformet sine programmer i takt med hvordan kirkepolitikken ser ut, og gradvis har de alle bygget organisasjon og konsolidert seg. Et så stort byråkrati som Den norske kirke opererer med, trenger et valgt apparat med sterke organisasjoner i ryggen.

[ Kirkevalget bør stå mellom kirkepolitiske lister ]

Det pågående Kirkemøtet i Trondheim skal ta stilling til endringer i ordningen for kirkevalg. I saksforberedelsene legges det ikke opp til å fjerne ordningen med nominasjonskomité. På sikt bør man likevel vurdere hvorvidt ordningen med nominasjonslister videreføres, siden flere andre partier har vokst fram.