Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Forrige uke publiserte Amnesty International en rapport som kritiserte ukrainske styrker for å barrikadere seg i sivile bygninger, og pekte på at de ukrainske soldatene heller burde oppholdt seg i skogen i forsvaret av de ukrainske byene. Det er en kritikk som har møtt svært liten forståelse fra både eksperter på folkerett, menneskerettigheter og krigføring.
[ Emil André Erstad: Når Amnesty blir propaganda ]
Rapportens bruk av begreper innenfor folkerett, er i beste fall tvilsom. Det svekker troverdigheten til resten av Amnestys arbeid, som de fleste av oss regner som livsviktig.
Må få kritisere Ukraina
Dessuten har russiske myndigheter brukt rapporten for alt den er verdt, til å spre propaganda om at angrep på sivil ukrainsk infrastruktur er rettferdiggjort – ettersom det er her ukrainske forsvarsstyrker oppholder seg. Dermed settes titusenvis av ukrainske, sivile i ytterligere livsfare.
Russerne har systematisk gått etter sivile i den uakseptable angrepskrigen de har ført siden slutten av februar. Flere steder er det begått så grove overgrep at de ansvarlige en dag sannsynligvis vil måtte tilbringe resten av livet i en celle i Haag. Disse overgrepene fortsetter hver dag.
Nå som Amnesty ser hvilken skade deres rapport har gjort på situasjonen for ukrainske sivile, burde dette føre til en så sterk selvrefleksjon at det kom en ordentlig, uforbeholden beklagelse. Inntil det skjer, er det ingen grunn til å tro at tallet på utmeldinger fra organisasjonen stopper opp.
— Vårt Land
Menneskerettighetsorganisasjoner må så absolutt få kritisere ukrainske myndigheter, dersom det kommer bevis for at disse bryter menneskerettighetene og krigens regler. Problemet med rapporten som Amnesty har publisert, er at innholdet i den er tvilsomt – men også fordi timingen er ekstremt dårlig. Å kritisere ukrainske styrker for å forsvare seg i byggene som utgjør byene de prøver å vinne tilbake, grenser til meningsløst.
Utmeldingene vil fortsette
Det er rett at Amnesty har publisert flere rapporter om russiske overgrep i krigen, og at disse rapportene er ført i pennen med en hardere ordbruk enn den omstridte Ukraina-rapporten. Likevel burde organisasjonen være i stand til å se hvilken effekt deres rapport ville få, ettersom krigen i Ukraina nå er i en nokså intens fase.
[ Ut mot Amnestys nye Ukraina-forklaring: Holder ikke mål ]
Nå som Amnesty ser hvilken skade deres rapport har gjort på situasjonen for ukrainske sivile, burde dette føre til en så sterk selvrefleksjon at det kom en ordentlig, uforbeholden beklagelse. Inntil det skjer, er det ingen grunn til å tro at tallet på utmeldinger fra organisasjonen stopper opp.
