Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Tirsdag kunne vi lese i Vårt Land at tross prisøkningen som Statistisk sentralbyrå (SSB) meldte om i starten av juli, har ikke satsene for hva asylsøkere lever på i Norge blitt justert.
Vi har alle måttet kjenne på at matprisene har økt kraftig den seneste tiden. SSBs nyeste tall viste at matprisene hadde økt med hele seks prosent.
Uholdbart
Men det er fortsatt en liten påkjenning sammenlignet med det asylsøkere i Norge nå opplever. For enslige asylsøkere i ordinære mottak uten kantine ligger satsen på 2.688 kroner i måneden, som tilsier litt under 90 kroner dagen. For enslige asylsøkere i transittmottak er satsen 2.044, eller litt under 70 kroner dagen.
En så liten sum gjør det uhyre vanskelig å sørge for at en får i seg nok mat. Det skaper et økonomisk utenforskap som både motvirker integrering, slik SV-politiker Grete Wold påpeker, men er også med på å skape en uverdig og utrygg hverdag for disse menneskene. Å bekymre seg for om en har nok mat til i morgen er noe av det vanskeligste et menneske kan oppleve.
I tillegg til utryggheten som fører med å bo på et asylmottak, er det rett og slett uholdbart at man også skal måtte bekymre seg for om man får i seg og familien nok mat.
Det er stor forskjell på hva som er levelig og hva som bare er så vidt levelig
— Vårt Land
Åpenbart behov for økning
Det burde være en selvfølge at også satsene øker i takt med at matprisene stiger. Det er stor forskjell på hva man får for 70 kroner på nåværende tidspunkt og hva man fikk for bare ett år siden.
Dessuten er det ikke bare mat man skal bruke penger på. Medisiner, klær, nettilgang og hygieneartikler er også helt grunnleggende ting man har behov for.
[ «Vi kan ikke glemme porno og våpen for å få ned utslippene» ]
Justisdepartementet sier til Vårt Land at de er opptatt av at satsene skal være «nøkterne, men levelige». Det er vi helt enig i. Men det er stor forskjell på hva som er levelig og hva som bare er så vidt levelig.
Konsekvensene det kan få dersom ikke noe gjøres er dypt problematiske, slik generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) Pål Nesse påpeker. Han er redd for om pengene de får utdelt ikke strekker til, kan asylsøkere bli trukket inn i svart arbeid.
Det er regjeringen og styresmaktene sitt ansvar at dette ikke står igjen som eneste utvei for asylsøkerne i Norge. Satsene har vært uendret siden 2016. Nå er det på tide å øke dem.