Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det er ingen menneskerettighet å få barn. Likevel har debatten om ulike løsninger ved barnløshet, fått frem at mange nordmenn bruker surrogati til å få barn. Nå sier familieministeren til NRK at hun vil gjøre det straffbart å bruke surrogatmor i utlandet. Ikke fordi det er et poeng å straffe dem som benytter seg av surrogatmor, men fordi straffebestemmelsene er holdningsskapende og underbygger alvoret ved lovbestemmelsen.
Viktig signaleffekt
Det er behov for et slikt signal, dersom norske politikere fortsatt mener at surrogati skal være forbudt i Norge. Det er det mange gode argumenter for.
Det er i dag ulovlig å bruke surrogatmor i Norge, selv om det ikke er ulovlig å dra til utlandet for å få surrogatbarn. Vi vet også at norske konsulater og ambassader bistår nordmenn som får surrogatbarn, med å skaffe norske pass til disse barna. Slik legger norske myndigheter i dag til rette for en omgåelse av forbudet som gjelder i Norge. Det er på høy tid at politikerne diskuterer konsekvensene av slike lovbrudd.
Familieministeren sier at utspillet bygger på hennes private syn på saken, men man skulle kunne forvente at regjeringen følger opp med tiltak for å fjerne den usikkerheten som nå fins om bruken av surrogati i utlandet.
— Vårt Land
Familieminister Kjersti Toppes ønske om å signalisere tydeligere at bruk av surrogatmor skal være ulovlig for nordmenn – både i Norge og utlandet – er forståelig. I dag er det i praksis fritt fram. Toppe sammenligner surrogati med menneskehandel, fordi surrogati er blitt en stor kommersiell industri hvor det er fare for å utnytte sårbare kvinner. Toppe har rett i at det er etisk betenkelig å gjøre barn til en vare som man kan bestille og kjøpe.
Ingen stigmatisering
Debatten om surrogati må kunne foregå på en måte som ikke stigmatiserer eller karakteriserer de barna som allerede er født ved surrogati, og som vokser opp i Norge. De er like mye verdt som alle andre barn, og har ingen ansvar å stå til rette for i surrogatidebatten.
[ – Mange skeive føler at de ikke kan leve som den de er ]
Spørsmålet bør handle om hvilke ordninger myndighetene legger til rette for, og hvordan man kan hindre at sårbare kvinners livmor utnyttes i en kommersiell industri. Familieministeren sier at utspillet bygger på hennes private syn på saken, men man skulle kunne forvente at regjeringen følger opp med tiltak for å fjerne den usikkerheten som nå fins om bruken av surrogati i utlandet.