Leder

Bønn utenfor lønnkammeret

Biskoper og andre ledere bør være forsiktige med å bruke bønn som del av en politisk argumentasjon.

STAVANGER 08.03.2019: Min tro. Anne Lise Ådnøy er ny biskop i Stavanger bispedømme. Foto: Marie von Krogh

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

11. mai la Stavanger-biskop Anne-Lise Ådnøy ut en liten tekst på sin Facebook-side. Teksten handlet om den amerikanske høyesterettsbeslutningen om å reversere «Roe mot Wade», og med det innskrenke abortrettighetene i mange stater. Mot slutten av teksten skrev Ådnøy også en bønn til Gud.

Bønnen var kort, og inneholdt formuleringen «Gjør det mulig for de amerikanske kvinnene som blir ufrivillig gravide å avbryte svangerskapet innenfor lovlige, trygge rammer».

Hvem er bønnens adressat?

Det å be er å åpne sitt indre mot Gud. Takk, sukk, tanker og ønsker blir løftet fram for en som ser og hører. Bønnen er i sitt vesen privat og oppriktig, og det har lite hensikt å være uærlig overfor den som allerede vet alt. Derfor kan vi ikke dømme mennesker for deres bønner. Men når bønnen blir offentlig, i en kirkelig liturgi eller som publisert tekst, er ikke adressaten lenger bare Gud. Da er også bønnen en kommunikasjon til menneskene.

Denne gangen møtte biskopen sterke reaksjoner på sin bønn. Mange hyllet henne, og mange ble dypt provoserte. Isolert sett er formuleringen en gjentakelse av Bispemøtets uttalelse om abort i 2019, der de skrev at et samfunn med legal tilgang til abort er bedre enn et samfunn uten denne muligheten. Ådnøy tenkte kanskje at hun ville bli lest i det lyset.

Når mennesker med makt offentlig ber over kontroversielle spørsmål, bør de være svært varsomme

—  Vårt Land

Men slik gikk det ikke. Hennes meningsmotstandere leste noe om hva bønnen ikke nevnte: Hvorfor ba hun ikke for det livet som uvegerlig går tapt i en abort? I Den norske kirkes forbønnsliturgi har vi lenge bedt for vern om menneskets verd fra livets begynnelse til livets slutt. Dette perspektivet var fraværende hos Ådnøy.

Det minste av to onder

Ådnøy presiserte selv dagen etter innlegget og reaksjonene at hun mener at fosteret har krav på vern, og skrev at hun mente den norske 12-ukersgrensa ikke bør flyttes. Det er antakelig mange kristne som er enig med henne i synspunktet som ligger til grunn: Abort er noen ganger det minste av to onder.

Når mennesker med makt offentlig ber over kontroversielle spørsmål, bør de være svært varsomme. Den direkte tiltalen til Gud gjør et betent tema enda mer betent. Biskoper og andre ledere bør være svært forsiktige med å bruke bønn som del av en politisk argumentasjon.



Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder