Leder

Svenske tilstander

Det må slås hardt ned på volden rettet mot politiet i Sverige i påska, men Sverige må også ta inn over seg årsakene til at samfunnet er blitt så polarisert.

OPPTØYER: Natt til mandag brant flere biler i Malmø etter døgn med opptøyer.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Påsken har vært preget av voldsomme opptøyer og vold i flere svenske byer. Mandag sa politiet at demonstrasjonene var alvorlige lovbrudd mot samfunnet og politiet. Rikspolitisjef Anders Thornberg omtalte angrepene som livsfarlige. Det er 26 skadde politifolk og 20 ødelagte biler etter opptøyene.

Bør straffes

Det var rundt 200 personer som deltok i opptøyene. Ifølge politiet er flere av demonstrantene tilknyttet kriminelle gjenger. De mener dessuten at politiet var målet for demonstrantenes angrep, og at det ble oppfordret til vold mot politiet på sosiale medier.

Dette må det slås hardt og uforbeholdent ned på. Vold mot politiet er vold mot både samfunnet og demokratiet. De som deltok i volden, bør straffes.

Det er i dette polariserte klimaet både Paludan og kriminelle demonstranter finner sin plass. Det bør føre til handling fra den svenske regjeringen. Dette bør innbefatte betydelig mer enn å innføre strenge straffer. Selv om også det er uhyre viktig

Rasismedømte Paludan

Påskens opptøyer kom i kjølvannet av flere aksjoner der den omstridte danske politikeren Rasmus Paludan brant koraner. I Danmark har han flere dommer mot seg for brudd på rasismeparagrafen. Som advokat ble han fratatt retten til å føre straffesaker i tre år. Paludan, som er frontfigur i partiet Stram kurs, har tidligere forsøkt å komme inn i det danske folketinget. Nå er han blitt svensk statsborger, og stiller til den svenske riksdagen i håp om å gjøre det bedre i Sverige.

Med dette som bakteppe bør svenske myndigheter stille seg spørsmålet om hvorfor denne typen vold og opptøyer blir så omfattende i Sverige.

Oppgjør med nazismen

Tidligere har det vært pekt på at Sverige har hatt en dårlig integreringspolitikk, selv om de har tatt inn mange flyktninger. Myndighetene bør også stille seg spørsmålet om landets manglende oppgjør med nazistiske og antidemokratiske strømninger har vært for svak i mange tiår. I år 2000 uttalte sjefredaktør Arne Ruth i Dagens nyheter at Sverige manglet et krigsoppgjør: «Vi tok aldri et oppgjør med nazismen. Derfor overlevde nazismen (...) Nazismen ble liggende som en undervegetasjon i det svenske samfunnet. Den vokste».

Når vi ser en voldsom polarisering i Sverige, må vi ikke glemme undervegetasjonen som Ruth pekte på. Han har heller ikke vært den eneste. Det bør ikke utelukkes at disse strømningene har bidratt til en klima der integrering har vært vanskeligere enn i andre europeiske land. Dette har igjen bidratt til harde fronter og økt polarisering.

Det er i dette klimaet både Paludan og kriminelle demonstranter finner sin plass. Det bør bekymre den svenske befolkningen, og det bør føre til handling fra den svenske regjeringen. Dette bør innbefatte betydelig mer enn å innføre strenge straffer. Selv om også det er viktig.



Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder