Leder

På tide å lytte til Haualand

Leder for regjeringens tegnspråkutvalg, Hilde Haualand, har varslet om sosiale problemer for døve barn som mangler tegnspråklige arenaer. Det bør tas på høyeste alvor.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Se for deg å være elev i en klasse hvor ingen andre snakker ditt språk. Du faller utenfor både faglig og sosialt. Språk utvikles i samhandling med andre, men du har ingen som kan kommunisere med deg, bortsett fra en lærer som kanskje har 30 studiepoeng i språket ditt. Dette er hverdagen til flere døve og hørselshemmede barn og unge i Norge i dag.

For ett år siden skjedde det imidlertid noe som kan hjelpe. Den 8. april 2021 fikk Norge en ny språklov som slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk. Norges Døveforbund beskrev det som «en gledens dag, en merkedag i språk- og tegnspråkhistorien». Å bli anerkjent i språkloven har stor symbolsk betydning. Nå ligger ansvaret for å verne og fremme norsk tegnspråk hos staten.

Frykter store sosiale problemer

Det er på høy tid, skal vi tro Språkrådets rapport for 2021. Der heter det at «situasjonen knyttet til de språklige rettighetene til barn og unge er urovekkende», og at «norsk tegnspråk er alvorlig pressa av språkideologier, maktstrukturer i systemet og nærskoleprinsippet».

Den siste tiden har Vårt Land satt søkelys på flere av utfordringene. Hilde Haualand, som leder regjeringens tegnspråkutvalg, har gått ut i avisen og varslet om «store sosiale problemer» for barn som ikke får full tilgang til et språk. Hun mener tegnspråklige arenaer undervurderes av det hørende majoritetssamfunnet.

Haualand er langt fra den eneste som har slått alarm. Lærere har fortalt Vårt Land om døve og hørselshemmede barn som ikke har noen å kommunisere språklig med på skolen, bortsett fra en voksen som gjerne har 30 studiepoeng i tegnspråk. I tillegg har NRK fått kritikk for mangelfull informasjon til døve og hørselshemmede ved ekstraordinære nyhetshendelse det siste året.

Nå ligger ansvaret for å verne og fremme norsk tegnspråk hos staten

—  Vårt Land

Tiltak nå

I sum viser sakene at noe må gjøres. Tegnspråkutvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2023. Utvalgets mandat er å danne grunnlag for en fornyet tegnspråkpolitikk, og «sikre at så mange som råd kan delta i samfunnet på like vilkår». Den rapporten må regjeringen lytte til. Samtidig må utvalgets arbeid ikke bli en hvilepute.

Allerede nå bør NRK prioritere å øke sin beredskap slik at statskanalen alltid har tolk og teksting ved ekstraordinære hendelser. Kunnskapsdepartementet må sørge for at døve og hørselshemmede barn i skolen får et fullverdig tegnspråklig miljø rundt seg.

Også som enkeltpersoner har vi mulighet til å gjøre en forskjell, ved å lære oss grunnleggende tegnspråk. Det lærer man best ved å kommunisere med tegnspråklige.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder