Amming som skyggeargument

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I 2018 ble fødselspermisjonsordningen i Norge lagt om til dagens tredeling. Etter hvert som denne tredelingen har blitt til levd praksis, har også debatten om ordningens slagsider økt. Nyere tall viser at et økende antall kvinner nå tar ulønnet permisjon for å kunne være lenger hjemme enn ordningen betaler for.

Blir vi mer likestilt?

Den norske stat betaler permisjon for at folk skal få barn og samtidig ha et fungerende arbeidsliv. Med det har vi også høy grad av sysselsetting og relativt høye fødselstall - en kvinne trenger ikke å velge mellom moderskap og arbeidsliv. Staten ivaretar sine interesser best når ordningene får nettopp dette resultatet. Ved å forbeholde en andel av permisjonen for fedre, sørger staten for at unge kvinner ikke blir noe særlig mindre attraktive på arbeidsmarkedet enn unge menn. Det er imidlertid et omstridt spørsmål om dagens tredelte permisjon fungerer slik man har ønsket.

Og det finnes flere aspekter enn fødselstall, arbeidsliv og likestilling i dette bildet. For de nybakte foreldrene er hensynet til barnets behov det første leveåret ofte langt viktigere enn spørsmålet om likestilling i arbeidslivet. Og det er ikke kun barnet isolert sett som er viktig, også foreldreskapet og hele familiens dynamikk er av akutt betydning for de fleste som får barn. Å få barn setter i gang nye tanker om mening og verdi. Hvordan kan vi her i denne husstanden få hverdagen til å bli mest mulig meningsfull og minst mulig presset i den nye situasjonen? For mange mødre oppleves det som et brudd med morsinstinktet å skulle tilbringe dagene på jobb mens babyen er et annet sted.

Trivsel og livsfølelse

Imidlertid blir det smertefulle i bruddet sjelden tatt på alvor som politisk argument. Følelser står lavt i kurs når politikk skal legges. Dermed tyr mange debattanter til et biologisk faktum: Amming er helsefremmende for både mor og barn, og ordningene må dermed legge til rette for amming. I tillegg fremheves det at mange kropper og hoder er slitne etter svangerskap og nattevåk.

At amming er bra og nattevåk utmattende kan ingen benekte. Like fullt er det ikke sikkert at disse argumentene er dekkende for hva familiene kjenner mest på, nemlig den helt reelle konflikten mellom hva et barn krever av deg og hva sjefen og staten krever. Også familienes trivsel og livsfølelse bør veie tungt inn hvis det fortsatt skal være attraktivt å få barn i Norge.