Intensivkapasitet er beredskapsarbeid

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fredag skrev Vårt Land artikkelen om hvordan oppbyggingen av antallet intensivplasser i Norge er uforandret etter koronapandemiens ankomst vinteren 2020. Søndag var det 117 innlagte koronapasienter ved norske sykehus, noe som betyr at nær halvparten av landets tilgjengelige lintensivplasser nå benyttes til disse pasientene.

Norge har like mange faste, etablerte intensivplasser i dag som vi hadde 12. mars i fjor – 278 plasser. Helt siden pandemiens utbrudd har bekymringen om at kapasiteten skal bli sprengt, vært et av hovedargumentene for å innføre strenge, inngripende tiltak. Men lite har skjedd.

Velkjent problem

For helsepersonell ved norske sykehus er ikke sprengt kapasitet et nytt fenomen. I flere tiår har det vært alarmert. Pasienter med intensivbehov har daglig blitt flyttet over på vanlig sykehuspost, fordi nye pasienter med enda større intensivbehov trenger plassene. Mange sykehusansatte opplever å stå i en daglig etisk spagat.

Både innen intensivmedisin og anestesi har arbeidspresset vært en medvirkende årsak til at både leger og sykepleiere blir utbrent og velger en annen vei videre.

Antallet lintensivplasser kan økes for korte perioder, og deretter nedskalere igjen. Problemet er bare at denne pandemien ikke er en kortvarig hendelse.

[ Følg vårt korona-studio – dag for dag ]

Kommisjonen kritisk

I 2001 kom den første nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa. Sist gang en slik plan ble lagt frem, var i 2014. I de siste årene har beredskapsfokuset fra regjeringen gått i andre retninger – til tross for at pandemi har vært definert som den største trusselen av relevante fagmiljøer.

Da koronakommisjonen i april i år la fram sine konklusjoner, fikk myndighetene svært sterk kritikk for ikke å ha tatt pandemitrusselen på alvor.

Vi trenger en tydeligere forståelse av at god beredskap også betyr at vi har et helsevesen som ikke hele tiden må jobbe på kanten av det som er forsvarlig.

—  Vårt Land på lederplass

«Nasjonale risikoanalyser hadde pekt ut nettopp pandemi som det scenarioet det var høyest risiko for i Norge. Myndighetene var likevel ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom», konkluderer kommisjonen. Den tilføyer også at regjeringen i altfor liten grad har tatt stilling til hva en alvorlig hendelse som pandemi betyr for samfunnet og «grovt undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene».

[ Isolert av pandemien skapte han en altertavle ]

Beredskapsdefinisjon

Kommisjonen mener myndighetene ikke har hatt noen felles forståelse av hva beredskap betyr. Den forståelsen er nok mer til stede i dag, noe som må kunne kalles en dyrekjøpt erfaring. Og når det lørdag varsles om at det skal etableres 500 nye studieplasser innen sykepleie fra høsten av, er det et lite stykke i riktig retning.

Men det er også et påminnelse om hva som skjer når man ikke er i forkant – før krisene oppstår. Vi trenger en tydeligere forståelse av at god beredskap også betyr at vi har et helsevesen som ikke hele tiden må jobbe på kanten av det som er forsvarlig.