Leder

Viktig bit av Norge

Den jødiske menigheten i Oslo er ikke stor. Men den er et viktig bidrag til det norske samfunnet. Det er ingen selvfølge at vi har den.

[object Object]

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I dag feirer Det mosaiske trossamfunn i Oslo hundreårsjubileum for sin synagoge. Feiringen er ett år forsinket på grunn av pandemien. Både kongehus og representanter for det offisielle Norge er med på å markere vår glede over at vi har dette innslaget i samfunnet vårt.

Derfor er det nødvendig at vi bevisstgjør oss hvor mye det betyr for Norge at vi har et levende jødisk samfunn

—  Vårt Land

Jødene har ingen lang historie i Norge, men den er dramatisk. Fram til 1851 forbød Grunnloven jøder å bo i landet. Jødeforfølgelsene i Russland og Øst-Europa på slutten av 1800-tallet førte til at det kom så mange at det ble grunnlag for jødiske menigheter. Det Mosaiske Trossamfunn ble stiftet i 1892. I 1920 kunne de innvie den nåværende synagogen i Oslo.

Rammet av tragedie

Hadde nazistene fått det som de ønsket, ville jødenes historie i Norge sluttet i 1940-årene. Selv om det ikke skjedde, var utryddelsen av en stor del av de norske jødene et hardt slag, som fortsatt setter sine spor. Det norske samfunnet for øvrig har brukt lang tid på å ta inn over seg hvilken tragedie dette var for Norge.

Den 31. august 1945 kunne synagogen i Bergstien gjenåpnes med kronprins Olav til stede. Men bortsett fra denne anerkjennelsen, var det liten forståelse for de vanskelige kårene for de hjemvendte jødene. De hadde blitt fratatt alt, og fikk svært lite tilbake. Men langsomt ble menighetslivet bygd opp igjen til det i dag er en levende institusjon, som bidrar langt mer til det norske samfunnet enn antallet skulle tilsi.

Jødisk nærvær under press

Dessverre var ikke antisemittismen utryddet med krigen, og de senere årene har den vokst fram igjen. Når synagogen i dag feires, vil det være med betydelige sikkerhetstiltak. I 2006 ble det skutt mot synagogen i Oslo, og angrep mot jødiske mål andre steder i Norden og Europa gjør det nødvendig å være på vakt.

Den økende skepsisen mot religion i samfunnet har også ført til mindre forståelse for religionsfrihetens verdi. Kampanjen mot omskjæring av gutter har vist liten vilje til å ta inn over seg hvordan det rammer jødisk tro i Norge. Det er for lite kunnskap og forståelse for jødisk kultur og tro og også om deres bidrag til samfunnet.

Derfor er det nødvendig at vi bevisstgjør oss hvor mye det betyr for Norge at vi har et levende jødisk samfunn som kan ta vare på sin identitet og sin tro og utvikle den inn i nye tider. Dagens markering er viktig, ikke bare for norske jøder, men for hele det norske samfunnet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder