Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
De har levd mange år i limbo. Denne uka har flere «papirløse» fått opphold i Norge.
Fredag fikk Sara Kabede Worku beskjed fra sin advokat om at hun får bli – i hvert fall for en liten stund. To dager før fikk Lula Tekle den samme beskjeden. Hun ble kjent over hele landet da det i 2019 kom fram at hun hadde jobbet som hushjelp for biskop emeritus Gunnar Stålsett i 14 år, til tross for at hun ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Saken endte i Stortinget – og i rettssalen. Stålsett fikk en betinget dom på 45 dagers fengsel og en bot på 10.000 kroner.
Amnestiet vil for flere av dem som nå får det innvilget, gjelde kun er for ett år. Skal oppholdet bli permanent, kreves ny dokumentasjon på identitet.
120 søknader hittil
Utlendingsnemnda (UNE) har fått inn 120 søknader om opphold fra mennesker som mener seg omfattet av Solberg-regjeringens engangsløsning for eldre utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge. Fristen er 1. desember, så det kan komme flere. Søknadene behandles fortløpende. 32 har fått avslag allerede.
Det er flere grunner til at enkelte asylsøkere og migranter kommer inn i kategorien «ureturnerbar». Landet de kom fra kan være i krig eller være oppløst. Det kan også være umulig å få bekreftet den identiteten de hevder å ha. Det kan også være mistanke om at de ikke forteller sannheten om hvem de er eller hvor de kommer fra.
Mennesker som har levd flere tiår i krise, bør få mer forutsigbarhet enn det vi nå ser.
— Vårt Land på lederplass
KrF kjempet fram en engangsløsning for denne gruppen i 2019, men det har tatt to år å få løsningen på plass. Den viste seg også å være så begrenset, at kun en svært liten gruppe vil bli omfattet av den. Av hundrevis av mennesker som har vært i denne situasjonen i en årrekke, vil det trolig kun være et titalls som vil bli omfattet av ordningen.
På vent – igjen
Når det i tillegg viser seg at det er knyttet flere strenge begrensninger også til oppholdet som innvilges, er det lett å forstå motløsheten til dem dette gjelder.
Det er et legitimt krav fra norske myndigheter at alle som søker opphold i landet, skal kunne dokumentere egen identitet. Men gyldige dokumentar kan være vanskelig å fremskaffe fra land med en pågående borgerkrig eller med en statsforvaltning som ligger brakk. Den lange tiden som har gått, må også spille inn. Nå må det kunne forventes at humanitære hensyn tillegges større vekt enn det som kalles «innvandringsregulerende hensyn». Målet er ikke at alle som ber om det, skal få opphold. Men mennesker som har levd flere tiår i krise, bør få mer forutsigbarhet enn det vi nå ser.