Psykisk sykdom som trussel

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag kveld uttalte politiet at i etterforskingen av knivmannen på Bislet er «psykisk helse helt sentralt». For andre gang i høst er psykisk sykdom et sentralt element i etterforskingen i alvorlige volds- eller drapssaker.

Mannen som skal ha truet folk med kniv på tirsdag morgen, ble i 2020 idømt tvungen psykisk helsevern. 33-åringen sto da tiltalt for å ha knivstukket en mann på Grünerløkka i Oslo i juni 2019. Da konkluderte de sakkyndige med at han var psykotisk da han knivstakk mannen og truet flere andre tilfeldige personer.

[ Politiet tror ikke knivhendelse var terror ]

Kongsberg-saken

13. oktober ble fem mennesker drept og tre skadet da en mann på Kongsberg skjøt med pil og bue og stakk med kniv. Espen Andersen Bråthen (37) er siktet i saken. Han ble varetektsfengslet og deretter overlatt til helsevesenet. Hovedteorien etter massedrapene på Kongsberg, er at angrepet skyldes psykisk sykdom.

Allerede i 2017 varslet barndomsvenner av 37-åringen politiet om at de fryktet liv kunne gå tapt etter at Bråthen hadde lagt ut videoer på nett.

I forbindelsen med Kongsberg-saken, sa beredskapsdirektøren i Politidirektoratet Tone Vangen til NRK at stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser. Politiet har sett en tydelig utvikling de siste årene.

Nå er det på tide at det blir tatt en mer omfattende gjennomgang av behovene for psykisk syke. Det bør sees på hvilke grep som må tas for å sikre at psykisk syke ikke er en trussel for seg selv og andre.

—  Vårt Land

Varsku fra politiet

VG omtalte i høst at politiet allerede på nyåret slo alarm om at alvorlig psykisk syke vil kunne begå grove voldshandlinger og utgjøre en alvorlig trussel for andre. Bakgrunnen var blant annet at politiet på bare fire år har opplevd en økning i oppdrag knyttet til psykiatri med hele 43 prosent, fra 37.130 oppdrag i 2016 mot 53.219 oppdrag i 2020.

Når det gjelder drap og drapsforsøk er tallene alvorlige. Opptil 45 prosent av alle drap og drapsforsøk siden 2016 er begått av personer med symptomer på psykisk lidelse. Ofte er gjerningspersonen kjent både i helsevesen og politiet i forkant.

[ Drapa i Kongsberg: – Openberr svikt i politi og helsevesen ]

Må tas på alvor

De siste årene har fokuset på psykisk sykdom økt. Både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen har trappet opp sine bevilgninger.

Nå er det på tide at det blir tatt en mer omfattende gjennomgang av behovene. Man bør også se på hvilke grep som må tas for å sikre at psykisk syke ikke er en trussel for seg selv og andre.

Det er også viktig at dette ikke bidrar til frykt eller stigmatisering for psykiske sykdom i sin alminnelighet. Nettopp derfor er det viktig at disse få spesialtilfellene blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Ikke minst er det av avgjørende betydning at politi og helsevesen jobber på tvers for å sikre både de psykisk syke og oss andre på en bedre og mer planmessig måte.