Leder

Må lette Haitis lidelser

Haiti er i en kritisk fase etter drapet på president Jovenel Möise 7. juli, og jordskjelvet som i august krevde 2.200 menneskeliv. Det lutfattige landet risikerer ytterligere tilbakeslag når amerikanske myndigheter returnerer tusenvis av haitiere som har ønsket opphold i USA.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Lenge før koranapandemien var Haiti ille ute. Landet har aldri kommet seg etter det katastrofale jordskjelvet i 2010, som krevde 220.000 menneskeliv og la et enormt antall boliger og infrastruktur i ruiner. Det blir anslått at rundt 4,4 millioner mennesker, 45 prosent av befolkningen, lider av akutt matvare-usikkerhet. I tillegg preges øystaten av enorm kriminalitet. Mer enn 90 væpnede gjenger opererer rundt om i landet, og ifølge FN kontrollerer slike kriminelle gjenger halvparten av hovedstaden Port-au-Prince.

Det finnes ikke noe alternativ til internasjonal innsats, som i størst mulig grad må styres via sivilsamfunnsaktører til de hjelpetrengende.

—  Vårt Land

Nøler med bistand

Anslagsvis 650.000 mennesker på Haiti trenger hjelp etter jordskjelvet i august, men verdenssamfunnet nøler med å sende omfattende bistand til et land som er så gjennomsyret av politisk konflikt, vanstyre, korrupsjon og kriminelle gjenger. Samtidig finnes ikke noe alternativ til internasjonal innsats, som i størst mulig grad må styres via sivilsamfunnsaktører til de hjelpetrengende.

I tillegg bør det gis internasjonal støtte med sikte på å forfølge kriminalitet på høyt nivå og gjennomføre politireformer, samt støtte opp under alle bestrebelser på å etablere en bredt sammensatt midlertidig regjering, fram til det kan holdes valg. Sist uke utsatte statsminister Ariel Henry det tidligere planlagte valget i november på ubestemt tid, etter at valget i oktober 2019 ble avlyst etter omfattende protester mot president Moïse, som ble drept i sommerens attentat.

Kritisk USA-beslutning

Det vakte oppsikt da amerikanske grensestyrker for noen uker siden med hard hånd slo tilbake haitiske migranter sør i Texas, for deretter å deportere dem tilbake til et kaospreget hjemland. Bildene av ridende grensevakter mot svarte migranter har skapt moralsk forargelse, og fått kritikere til å trekke linjer til USAs mørke fortid med eget slavehold, og som okkupasjonsmakt på Haiti fra 1915 til 1935.

Det er all grunn til å lytte til den uvanlig harde kritikken fra USAs spesialutsending til Haiti, Daniel Foote, som trakk seg i protest fordi han ikke vil stå til ansvar for USAs «inhumane og kontraproduktive beslutning om å deportere tusener av haitiske flyktninger og illegale migranter». Det Haiti nå trenger minst av alt, er beslutninger som ytterligere kan destabilisere et samfunn som lenge har stått på randen av total kollaps.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder