Leder

Et mørkt valg

Som ventet sikret regjeringspartiet Forente Russland seg flertall i nasjonalforsamlingen i helgens russiske valg. Valget er likevel ingen entydig triumf for president Vladimir Putin.

Velgere avlegger stemmer i Krymsk i regionen Krasnodar. Foto: AP / NTB

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Presidenten er selv ikke medlem av Forente Russland, men partiet er hans redskap til makt i nasjonalforsamlingen, Dumaen. Det har resultert i en valgkamp der myndighetene har gjort store anstrengelser for å svekke de demokratiske mulighetene til opposisjonen.

Allerede i januar ble opposisjonslederen Aleksej Navalnyj fengslet da han returnerte til Russland etter å ha blitt behandlet i Tyskland for forgiftning, og partiet hans ble forbudt. En rekke kandidater er nektet å stille fordi de angivelig har bånd til Navalnyjs organisasjon, andre er arrestert, mens hundrevis av vanlige støttespillere er kalt inn til forhør, trolig for å skremme dem fra å protestere mot valgresultatet. Samtidig fortsetter kneblingen av annen kritisk opposisjon og uavhengige medier.

Det er beklagelig for Russlands befolkning hvis Putins autoritære styre får fortsette utover inneværende periode.

—  Vårt Land

Svekket oppslutning

Regjeringspartiet Forente Russland sikret seg 49,6 prosent av stemmene, en nedgang på fem prosentpoeng siden valget i 2016, mens Kommunistpartiet gikk fram med seks prosentpoeng til over 19 prosent. Fordi bare halvparten av de 450 plassene i nasjonalforsamlingen er basert på landsomfattende oppslutning, og resten fordeles på de kandidatene som får størst oppslutning i valgkretsene, kontrollerer fortsatt Forente Russland over to tredjedeler av plassene i Dumaen, og har dermed et solid maktgrep fram mot presidentvalget i 2024.

Putin hadde nok håpet på enda bedre tall, som ville underbygge hans popularitet, men både Forente Russlands tilbakegang og en valgdeltakelse på bare 45 prosent, tyder på at presidentens posisjon er svekket. En stor andel av velgerne, og særlig de unge, oppfatter det som bortkastet å stemme, fordi Kreml uansett vil vinne og gjennomføre sin politikk.

Økende misnøye

Det er også stor misnøye med prisstigning, svekket levestandard, korrupsjon og infrastruktur som forfaller, samtidig som regjeringen i 2018 til store protester satte opp pensjonsalderen.

Vladimir Putin har vært Russlands mektigste mann siden han ble statsminister i 1999, og deretter president. Nåværende presidentperiode utløper i 2024, men i fjor ble det gjennomført sterkt kritiserte grunnlovsendringer som i teorien kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Det er sterkt urovekkende for utviklingen i Russland og for landets befolkning hvis hans autoritære styre får fortsette utover inneværende periode.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder