Leder

Asyltvilen må bort

Norske politikere bør være modige nok til å si tydeligere hva som ligger i begrepet innvandringsregulerende hensyn.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Mustafa Hasan er 18 år og har bodd 12 av disse årene i Norge. Hasan var 6 år da han kom til Norge. De siste årene har han levd med en trussel om å måtte forlate landet. Familien til Hasan mistet sin midlertidige oppholdstillatelse fordi moren, ifølge norske myndigheter, ikke opplyste om sitt jordanske statsborgerskap da hun kom til Norge, men bare at hun var statsløs palestiner fra Vestbredden i Israel. Det var Utlendingsnemnda (UNE) som avgjorde at Hasan måtte ut, ved å avslå hans søknad om opphold i Norge. Mustafa Hasan saksøkte UNE og saken havnet dermed i Oslo tingrett.

Torsdag kom avgjørelsen fra tingretten, som er avsagt i dissens. Tingretten har avgjort at vedtaket om utkastelse er ugyldig. Det fører dermed til at UNE må foreta en ny vurdering av Hasans sak. Staten ved UNE dømmes i tillegg til å betale saksomkostninger på 1.6 millioner kroner. I løpet av den neste måneden må UNE bestemme seg for om nemnda ønsker å anke dommen. Det er langt fra sikkert at UNE anker dommen.

Norske politikere burde snarest mulig gjøre jobben med å langt tydeligere definere hva som ligger i begrepene innvandringsregulerende hensyn og menneskelige hensyn.

—  Vårt Land på lederplass

Dommen fra Oslo tingrett er meget interessant lesning for alle som interesserer seg for norsk asyl- og innvandringspolitikk.

Flertallet i tingretten mener UNE i sin avgjørelse ikke har lagt nok vekt på de sterke menneskelige hensynene i saken. Blant de menneskelige hensynene som vektlegges finner vi at han har gått på norsk skole hele tiden og at han er godt integrert med norske venner og fritidsinteresser.

Det er tydelig at Mustafa Hasans sak er et tvilstilfelle, gitt at lovverket ikke tydelig nok definerer hva som ligger i det diffuse begrepet «innvandringsregulerende hensyn» og hvor sterkt det skal veies opp mot det andre diffuse begrepet «menneskelige hensyn».

Det viser seg igjen i at dommen er avsagt under dissens, hvor rettens flertall anser det som en saksbehandlingsfeil at Hasan ikke ble innvilget opphold på humanitært grunnlag, mens rettens mindretall på én meddommer mener at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn. Meddommeren i mindretall peker på at innvandringsregulerende hensyn må være utslagsgivende for å håndheve asylinstituttet.

Norske politikere burde snarest mulig gjøre jobben med å langt tydeligere definere hva som ligger i begrepene innvandringsregulerende hensyn og menneskelige hensyn. Det fortjener både asylsøkerne som skal prøve sine saker, UNE som skal behandle dem og rettsvesenet som skal dømme rettferdig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder