Leder

Gradvis åpning

Storsamfunnet må ikke slutte å stille krav til trossamfunnene. Det kan vise seg å få avgjørende betydning.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken har Vårt Land skrevet flere saker om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre såkalte sterkttroende.

Kirkesamfunnene lokalisert i Agder og Rogaland er kjent som noen av de mest omstridte og lukkede trosmiljøene i Norge. Menigheten Samfundet ble stiftet i Kristiansand i 1889 av Bernt Lomeland, som følge av at Lomeland og hans tilhengere mente at kirken på den tiden hadde forlatt «den rette lære».

Streng kontroll

I en helt fersk bok om trossamfunnene, De gamle stier, har utbryter og forfatter Jonas Yassin Iversen gått grundig til verks for å utforske trossamfunnene. Iversens mest interessante funn er at hva som er «den rette lære» er i stadig utvikling. Flere store endringer har skjedd innad i menigheten de seneste årene.

Typisk for menighetene, som teller nærmere 2.000 medlemmer til sammen, har nemlig vært en restriktiv holdning til resten av samfunnet, streng kontroll over hvordan medlemmene lever livene sine og avvisning av dem som bryter ut. Noen av disse faktorene ser altså ut til å være i endring.

Krav utenfra kan også skape bevegelse innenfra. Og det er ofte derfra forandringen må skje.

—  Vårt Land på lederplass

Viktig press

I november i fjor endret Menigheten Samfundet reglene sine til at også kvinner kunne få plass i skolestyrene. Et steg som var helt utenkelig for bare få år siden. Endringen kom som en følge av at Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2017 påla dem å gjøre den, men det tok tre år og mange diskusjoner innad før den til slutt kom på plass.

Presset fra storsamfunnet har med andre ord vært en avgjørende faktor for at trossamfunnet har beveget seg, slik Iversen påpeker. Han mener utviklingen forteller oss noe om viktigheten av at offentlige myndigheter stiller krav til trossamfunn.

Samtidig forteller den oss at det kan ta tid før endringene skjer, men at når den tiden tas til hjelp kan endringene til slutt ende opp med å oppleves som at de kommer innenfra. Det er ikke ubetydelig.

Utenfra og innenfra

Utviklingen i Samfundet-menigheten er en viktig påminnelse for oss som står på utsiden om at det fungerer å stille krav, og at slike krav ikke trenger å gå på bekostning av religionsfriheten. Religionsfriheten beskytter trossamfunnenens rett til å utøve religionen sin slik de vil, men den beskytter dem ikke mot press utenfra.

Vi vet at mange såkalte lukkede trossamfunn ofte ikke kjenner seg igjen slik samfunnet utenfra beskriver dem. Likevel er det viktig at storsamfunnet ikke slutter å utfordre slike miljøer.

Krav utenfra kan også skape bevegelse innenfra. Og det er ofte derfra forandringen må skje.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder