Religion

Åpner de lukkede kirkesamfunn: – Den rette lære er i stadig utvikling

NY BOK: Menigheten Samfundet og Det Almindelige Samfund er blant Norges mest lukkede trossamfunn. Utbryter og forfatter Jonas Yassin Iversen skildrer nå fra innsiden. Tiden har gitt ham et nytt blikk, særlig på den tilsynelatende konstante og rette lære i menighetene.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Det har vært en utvikling hvor læren ligger fast, men at ledelsen har omdefinert og tilpasset seg fra ytre krav, sier Jonas Yassin Iversen.

Han er i disse dager ute med boken De gamle stier: Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende. Iversen brøt selv med Menigheten Samfundet i 2015.

Kirkesamfunnene fra Agder og Rogaland er kjent som noen av de mest omstridte og lukkede trosmiljøene i Norge. Menigheten Samfundet ble stiftet i Kristiansand i 1889 av Bernt Lomeland, som følge av at Lomeland og hans tilhengere mente at kirken på den tiden hadde forlatt den rette lære.

Iversen forteller om det mest overraskende og uforutsette i arbeidet med boken:

– I min oppvekst var vi opptatt av den rette lære. Når man går inn i materialet ser man at den er omdefinert opp gjennom historien. Hva som er den rette lære er i stadig utvikling og dynamisk.

Lite tilgjengelig materiale

Det var to grunner til hvorfor boken ble til: det personlige, hvor Iversen fikk mulighet til å utforske egen tradisjon med nytt blikk, og å gi andre sterkttroende den plassen forfatteren mener de fortjener i norsk kirkehistorie. Det var nemlig et behov for å undersøke og beskrive miljøet grundigere, mener Iversen.

Tidligere tekster og informasjon har i stor grad vært skrevet av enten miljøet selv eller en utenforstående presse, forteller han.

– Menighetenes historieskriving er drevet av teologi og historie som underbygger eget narrativ om egen eksistens. Den mer tabloide historieskrivingen, særlig fra lokalpressen, har vært ute etter sensasjoner og tabloid vinkling. Det som manglet, var en nyansert og balansert fremstilling med et nøkternt blikk.

Boken baserer seg på materiale som har vært vanskelig å få tak i for eksterne historikere. Siden 1889 har menighetene hatt årlige fellesmøter, hvor de har diskutert teologiske spørsmål.

De felles møtereferatene ligger på menighetens egne nettsider, men med krav til medlemskap og eget passord. Slik har Iversen fram til 2015 lastet ned interne dokumenter, samt hatt kontakt med medlemmer i ettertid.

– Det finnes nesten ordrette referater fra 1889 og frem til i dag, hvor man kan følge den teologiske utviklingen veldig nøyaktig, sier han.

?

---

De gamle stier

  • Nylig utgitt bok av Jonas Yassin Iversen.
  • Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende.
  • I Rogaland og på Agder går tilhengerne under navnet «lomelenderne» i Kristiansand og Egersund, samt «perane» og «larsane» i Egersund.
  • Disse grupperingene tilhører alle den retningen man tradisjonelt har omtalt som «de sterke» eller «de sterkttroende».

---

Læren ligger fast, mens «ytre skikker» endres

De gamle stier tar for seg historien til de sterkttroende samfunnene. Iversen forteller at det har skjedd en tydelig utvikling som begynte på 1970-tallet og som har vart til inn på 2000-tallet.

Menighetene har modernisert liturgi, salmebøker og annen religiøs litteratur, og kravene til kvinners klesdrakt har blitt lempet på. Det samme gjelder advarsler mot TV, teater og høyere utdanning.

– Flere av disse endringene ble tidligere definert som lærespørsmål som man ikke kunne endre på, men presset fra samfunnet ble sterkt nok til omdefinerte ledelsen hva som var lærespørsmål og hva som bare var «ytre skikker», sier han, og tilføyer hva som er ledelsens syn i dag.

– Man advarer fortsatt mot unødvendig omgang med utenforstående og fastholder at man er den eneste rette kirke man kjenner til.

– Religionsfriheten går for langt

Hva tenker du endringene vitner om?

– Den viser at offentlige myndigheter ikke må være redde for å stille krav. For når de gjøre det, klarer menigheten å tilpasse seg, og de klarer også å begrunne det teologisk.

Eksempelvis forteller Iversen om da myndighetene påla skolene å ha elevråd på 70-80-tallet og da skolene ble pålagt å undervise om andre religioner på 2000-tallet.

– Da stod myndighetene på sitt og de sterkttroende fulgte disse kravene. Jeg tror myndighetene ofte er for redd for å stille krav, og at religionsfriheten går for langt på noen områder.

Og en lite tilgjengelig ledelse

Iversen har ikke bedt noen av lederne om å bidra til boken.

– De har ikke tradisjon for å uttale seg. Det skriftlige materialet tar utgangspunkt i deres perspektiv. Så når jeg analyserer de skriftlige materialene, er dette tekster som allerede gir uttrykk for ledelsens holdninger, sier han.

Forfatteren håper boken kan bety noe både offentlig og internt.

– Boken kan være med å spre kunnskap og forståelse blant folk som ikke er medlemmer. Jeg håper internt i de sterkttroende kirkesamfunnene at den vil bidra til refleksjon rundt egen historie og noen av konsekvensene av teologien.

Vårt Land har vært i kontakt med Menigheten Samfundet og spurt om de vil kommentere boken. Øverste leder Sigmund Aamodt skriver følgende i en SMS:

«Vi kan ikke se at det tjener til noe godt å være med å debattere boka og dens innhold i media.»

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Cathrine Northug er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion