Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
11. september er de siste amerikanske styrkene ute av Afghanistan, på dagen 20 år etter det islamistiske terrorangrepet på USA med kaprede passasjerfly. Det skjer samtidig som Taliban igjen er i ferd med å bli den dominerende maktfaktor i landet, selv om de foreløpig ikke sitter i regjering. De militante islamistene kontrollerer nå over halvparten av arealet i distriktene, og erobrer daglig kontroll over nye områder.
Fasit er at det internasjonale samfunn langt på vei har mislykkes med å stabilisere og gjenoppbygge Afghanistan.
— Vårt Land på lederplass
Mislykket oppdrag
Fasit etter to tiår med tungt USA- og Nato-dominert militært nærvær, er at det internasjonale samfunn langt på vei har mislykkes med å stabilisere og gjenoppbygge Afghanistan. Det til tross for at det er brukt ufattelige summer militært og humanitært. På toppen, i 2011, var bistandsnivået 6,7 milliarder dollar, samme år som Afghanistan passerte regnskoglandet Brasil som Norges største bistandsland. Totalt har Norge sendt hele 12,6 milliarder kroner i bistand til Afghanistan mellom 2001 og 2020.
[ Fortsatt bistandsavhengige ]
Norske bistandsaktører fortalte i Vårt Land mandag om et bistandsregime som fikk vokse nærmest ukontrollert, med altfor lite søkelys på kvalitet og bærekraft. Enorme bistandsbeløp har forsvunnet i korrupsjon, både i afghanske og utenlandske lommer, og etter alle disse årene med skyhøy bistand ligger Afghanistan fortsatt helt nede på 169.-plass på FNs utviklingsindeks.
[ Kvinnene må med ]
Mye korrupsjon, lav kvalitet
Korrupsjon og manglende kvalitetskrav var trolig uunngåelig, så raskt og voldsomt som bistanden til Afghanistan ble pumpet opp, og med så sterke og uheldige bindinger til den militære og sikkerhetspolitiske innsatsen. Samtidig var den USA-ledete antiterrorkrigen så brutal at den i seg selv skapte store humanitære lidelser. Strategien med å knytte til seg tidligere krigsherrer og andre kriminelle militsledere som allierte i krigen mot al-Qaida og Taliban, forverret bildet ytterligere.
Bistanden til Afghanistan vil uunngåelig synke når de internasjonale troppene snart er ute av Afghanistan. Det vil imidlertid være en tragedie for landets befolkning om bistanden reduseres raskt og drastisk. Det blir framover avgjørende å konsentrere og forankre bistanden sterkere i lokale behov og prioriteringer, drevet fram av lokalbefolkningen, og i særdeleshet av landets utsatte kvinner.
[ Risikabel exit ]