Likeverd i praksis

En av de mange små postene som kom inn på revidert nasjonalbudsjett, er fire millioner kroner til en holdningskampanje for å bidra til at funksjonshemmede barn og unge får de fritidsmuligheter de har krav på. Barnekonvensjonen gir alle barn rett til lek og fritid, og rett til ikke å bli forskjellsbehandlet.

[ Barn fratatt rett til lek ]

Slik er det likevel ikke i praksis. En rapport Redd Barna nylig la fram, viser at funksjonshemmede ofte ikke blir inkludert i fritidsaktiviteter, både i regi av skolen og i frivillige sammenhenger. Man viser ofte til praktiske problemer med framkommelighet og lignende. Eller det kan være at det ikke er nok assistenttimer til slike aktiviteter.

Funksjonshemmede er individer med ulike personlige forutsetninger og ønsker. Det trengs ofte kreativitet og vilje til tilpassede løsninger, noe som kan være vanskelig i et regelstyrt system.

—  Vårt Land

Holdningskampanjen er nok både nyttig og nødvendig. Samtidig reflekterer den noe mer dyptgripende: At funksjonshemmede oppleves som problemer, og at det ikke ses som en selvfølge at de skal ha samme rettigheter som andre. At konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) ennå ikke er inkorporert i norsk lovverk, er derfor uforståelig. Men lovfesting alene er ikke nok.

Mye slit for å nå fram i systemet

Professor Jan Grue fortalte nylig at da han selv ble far, fikk han flere hyllemeter med søknader og dokumentasjon hans foreldre hadde sendt til offentlige myndigheter. Grue har en muskelsykdom som gjør at han må bruke rullestol, og er et godt eksempel på at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan gjøre det bra i arbeidslivet.

[ Flertall for rettigheter i loven ]

Men det ble altså mulig fordi han hadde ressurssterke foreldre som var i stand til å bruke mye tid og krefter på å kjempe gjennom hans sak i byråkratiet. Mange foreldre kan fortelle at en stor del av belastningen nettopp er at de må bruke svært mye tid og krefter på å få de rettighetene barna har krav på.

Det trengs kreativitet og tilpassede løsninger

At NAV-systemet i så stor grad er basert på automatisert behandling, bidrar til å gjøre det vanskeligere. Funksjonshemminger er ulike og gir ulike utfordringer og muligheter. Funksjonshemmede er individer med ulike personlige forutsetninger og ønsker. Det trengs ofte kreativitet og vilje til tilpassede løsninger, noe som kan være vanskelig i et regelstyrt system.

[ Lavere status for funksjonshemmede ]

Jan Grue sier at han i dag neppe ville fått den utdanningen som gjorde det mulig for ham å lykkes i arbeidslivet. I dag satser NAV på kortere utdanninger som kan få folk fort ut i yrkeslivet. Men for noen vil nettopp det å kunne ta en lang utdanning være løsningen.

Det er ikke nok å lovfeste rettigheter for funksjonshemmede. Det er mye som må forandres for at de skal få rettighetene de har.