Leder

Solidarisk ansvar etter pandemien

Norge vil raskere enn de fleste andre land kunne vende tilbake til normalen etter pandemien. Da bør vi som privilegert land ta lederansvar i kampen mot den globale fattigdomskrisen, som er blitt ytterligere forverret av Covid-19.

I Norge kan den verste koronapandemien ifølge FHI ligge bak oss i løpet av de neste tre månedene. Da er befolkningen så godt vaksinert at smittespredningen stort sett vil ha stanset opp. Ganske raskt vil mye av livet kunne returnere til normalen, med full aktivitet i grendehus og på idrettsplasser, i menigheter, konsertsaler og på kafeer. Elever og studenter kan forhåpentligvis se fram til et høstsemester med fulle forelesningssaler, og arbeidskolleger vil igjen kunne ta praten rundt kaffeautomaten.

Til tross for berettiget kritikk mot myndighetenes minimale kriseberedskapsplaner, har det norske samfunnet dermed kommet seg nokså godt gjennom pandemien. Det har kostet, men med god hjelp av et solid velferdssystem og et velfylt oljefond, vil det tillitsbaserte norske samfunnet kunne innhente seg relativt raskt.

Global solidaritet

Selvsagt vil det bli behov for langvarig innsats og store ressurser for å reparere alle skadene. Dette vil stille særlige krav til fellesskapets vilje til å prioritere ressurser til de svakeste. Men like maktpåliggende er det at vi som nasjon også makter å holde fast ved internasjonal solidaritet, for å styrke en helt nødvendig og langsiktig dugnad mot pandemiens ødeleggende skadevirkninger globalt.

Vi ser allerede at et stort bistandsland som Storbritannia under pandemien har kuttet knallhardt i budsjettene til humanitær innsats, og gått bort fra sine forpliktelser om å bevilge 0,7 prosent av BNI til bistand. Vi oppfordrer norske myndigheter til å bruke sin posisjon i FNs sikkerhetsråd, og sitt ry som humanitær stormakt, til å vise lederskap for å motvirke en truende bistandstørke og givertretthet fra rike land som selv har hatt store påkjenninger under pandemien.

Norge må holde fast ved internasjonal solidaritet, for å styrke en helt nødvendig og langsiktig dugnad mot pandemiens skadevirkninger globalt.

—  Vårt Land på lederplass

Sats på utdanning

Skal vi peke på ett område som nå mer enn noe annet trenger økt global innsats, er det opprustning av det gjennomgående svake utdanningstilbudet for barn og unge i den fattige del av verden. Allerede før pandemien gikk rundt 260 millioner barn uten skolegang, et tall som er ytterligere forverret som følge av nedstengning det siste året.

Fortsatt er det landsomfattende nedstengning av skoler i 26 land, og delvis skolestengning i ytterligere 55 land. Det trengs derfor en helt ekstraordinær innsats for å nå bærekraftsmålet for 2030 om å sikre alle barn og unge grunnskole og videregående utdanning av god kvalitet. Ellers kan begrepet «en tapt generasjon» bli en realitet med uoverskuelige konsekvenser.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder