«At partier fra Frp til Rødt sammen sier fra, sender et viktig og sterkt signal»

I et innlegg nylig i Stavanger Aftenblad skrev professor Ole Gjems-Onstad torsdag om debatten etter 22. juli. Han skriver blant annet om Aps vedtak om at de ønsket å oppnevne en ekstremismekommisjon, og mener at et slikt vedtak «kan innebære at å utnytt tragedien 22. juli 2011 til å mistenkeliggjøre dem som har andre politiske synspunkter».

Det tok ikke mange timer før listetoppene fra ni partier i Rogaland hadde bestemt seg for å gå felles ut og ta avstand fra Gjems-Onstads budskap. De ni politikerne er medlem av partier fra Frp til Rødt. Disse er Hadia Tajik (Ap), Tina Bru (Høyre), Roy Steffensen (Frp), Olaug Bollestad (KrF), Geir Pollestad (Sp), Ingrid Fiskaa (SV), Iselin Nybø (V), Ulrikke Torgersen (MDG) og Mímir Kristjánsson (Rødt). De skriver: «Vi er uenige om mye, men enige om dette: Det er helt urimelig å legge ansvaret for 22. juli 2011 på noen av dem som selv var målet for terrorangrepet, skriver førstekandidater fra Rogaland fra ni partier.»

Sterkt og viktig signal

Det er et sterkt og viktig signal de ni listetoppene står sammen om. På tross av sterke politiske motsetninger dem imellom viser de på en forbilledlig måte hvordan politikere kan bidra til et renhårig og godt debattklima. For det første plasserer de skylden for 22. juli der den hører hjemme, hos gjerningsmannen. For det andre tar de avstand fra alle former for voldelige ytringer. De skriver: «Det spiller ingen rolle om holdningene er høyreekstreme, venstreekstreme eller bunner i voldelige tolkninger av religiøse tekster. Vi tar like tydelig avstand fra det – og vi ser behovet for å snakke om hvor ekstreme og voldelige holdninger kommer fra.»

De ni politikerne tar også opp Gjems-Onstads deler av teksten der han skriver at intensjonen i deler av 22. juli-debatten er et forsøk på et «et oppgjør med all den latente ondskapen i høyrepolitikk». Her mener de Gjems-Onstad er på ville veier.

Det er ingen seriøse samfunnsdebattanter som mener at at ekstremisme har sin rot i den demokratiske høyresiden

Oppgjør med ekstremisme

Det er viktig og bra at de ni politikerne forsøker å få 22. juli-debatten inn i saklige former. For det er ingen seriøse samfunnsdebattanter som mener at at ekstremisme har sin rot i den demokratiske høyresiden, den demokratiske venstresiden eller i de religiøse miljøene som forholder seg til demokratiske spilleregler.

Ekstremisme kjennetegnes nettopp ved sin vilje til å sette til side spillereglene i et demokratisk samfunn, og vilje til å tilrane seg makt gjennom trusler, vold og drap. Dette er et fundamentalt brudd med demokratiets alle viktigste og mest verdifulle verdier. Demokratiet kan være sårbart, men det adelsmerket er nettopp at vi diskuterer politikk og vi bøyer oss for flertallets demokratiske avgjørelser, selv om vi er i mindretall.

Det de ni politikerne gjorde sammen, er å hegne om den siviliserte og demokratiske debatten.