Gledelig tillit til forskningen

Med god grunn ropes det varsko mot en mer fragmentert meningsdannelse, der falske nyheter og konspirasjonsteorier har fått særlig gode vekstvilkår i sosiale medier. Dette bidrar til å svekke grunnlaget for rasjonelle valg på både individ- og samfunnsnivå, dessverre forsterket av at noen av verdens mektigste ledere de senere årene har frontet den slags tankegods.

[ Berit Aalborg: Aps rus-vedtak gav løft ]

Det er derfor gledelig at en ny undersøkelse, utført for Forskningsrådet, viser en skyhøy og økende tillit blant nordmenn til den jobben forskere gjør. Hele 89 prosent sier de generelt har stor tillit til forskerne, mens bare én av hundre oppgir lav tillit. Dette er tall de fleste andre bransjer bare kan drømme om, og tilliten er også 16 prosentpoeng høyere enn i en tilsvarende måling i april 2019.

Det hviler et særlig ansvar på politikerne for ikke å forvrenge forskning de ikke liker, og på mediene til å unngå overforenkling i presentasjonen av forskningsfunn.

—  Vårt Land

En kritisk åpenhet

Det er vanskelig å si hvorfor tilliten har økt såpass markant, men det er grunn til å tro at koronapandemien kan ha spilt inn. Den har vært krevende for forskere, og meningene og forklaringsmodellene har vært ulike. Samtidig har pandemien vist hvor sentralt det er at vi har gode og åpne forskningsmiljøer, som også lar offentligheten ta del i vurderinger rundt faglig usikkerhet og uenighet. Det er nettopp slik kritisk åpenhet som bidrar til å bringe forskning framover.

Undersøkelsen er nok en bekreftelse på at det norske samfunnet nyter godt av høy tillit, i en relativt høyt utdannet befolkning, med stor grad av transparens på de fleste samfunnsområder. Det understrekes av at de få gangene det avdekkes grove brudd på forskningsmessig etikk og moral, så blir dette tatt på stort alvor av forskningsinstitusjonene, og grundig dekket av mediene.

[ Tiltakene som skal løfte KrF ]

Politisk misbruk

Høy faglig standard ved institusjonene er ikke alene nok til å bevare den legitimiteten i befolkningen som forskningen er avhengig av. Dessverre ser vi stadig eksempler på at selv ledende folkevalgte misbruker forskning, og plukker selektivt de funn som styrker deres eget politiske syn. Dette har tidligere vært påfallende i klimadebatten, men vi ser det også i den økonomisk debatten, eksempelvis om hvilken effekt økt eller redusert formuesskatt har på sysselsetting og verdiskaping.

God og tillitsbasert forskning er grunnleggende for å kunne løse samfunnets stadig mer komplekse utfordringer. Da hviler det et særlig ansvar på politikerne for ikke å forvrenge forskning de ikke liker, på mediene til å unngå overforenkling i presentasjonen av forskningsfunn, og på forskerne på å formidle sin forskning gjennom aktiv og kritisk deltakelse i samfunnsdebatten.

[ Slik splitter abort ]