Vårt Land skrev nylig om at prestemangelen særlig gjør seg gjeldende når det kommer til ungdomsprester. Simon Wallem Dahl, som jobber som ungdomsprest i Sandnes, forteller om en viktig og meningsfull jobb der han kommer ungdom tett inn på livet. Likevel sliter Den norske kirke med å rekruttere prester til slike stillinger.
[ Særs få vil vere ungdomsprest: – Ein vond spiral, som me må bryte ]
Nedprioritert ungdom
Dessverre har kirken samlet sett nedprioritert ungdomsarbeidet de siste årene, og dermed også den viktige funksjonen ungdomsprestene har. Dette har ikke vært en villet utvikling, men har skjedd gjennom mange og tunge prioriteringer kirken både sentralt og lokalt har måttet gjøre.
Dessverre har kirken samlet sett nedprioritert ungdomsarbeidet de siste årene, og dermed også den viktige funksjonen ungdomsprestene har.
— Vårt Land på lederplass
Dette har fått konsekvenser. Den norske kirke har flere steder i landet i stadig mindre grad et levende ungdomsarbeid. Mens dagens foreldregenerasjon hadde mange og gode tilbud i sine lokale menigheter, er det i dag færre aktiviteter av samme typen. Enkelte steder blir det meldt om at dåpsopplæringen tar så stor del av kirkens kapasitet at ungdomsarbeidet blir helt nedprioritert.
[ KFUK-KFUM frykter ensidig satsing på trosopplæring i Den norske kirke ]
Sats på ungdomsprester
En stilling som ungdomsprest burde være svært attraktiv. Når det ikke er tilfelle må kirken jobbe aktivt for å løfte disse stillingene. Det kan gjøres på flere måter. Flere steder bør det prioriteres fulle og hele stillinger, ikke bare små brøker.
Det bør også tenkes alternativt og nytt rundt organiseringen av ungdomsarbeidet. Noen tiår tilbake i tid var det et yrende ungdomsarbeid mange steder i Den norske kirke. Samarbeid med KFUK-KFUM ga blant annet en stor korbevegelse, og førte til aktive deltagere i kirken i tiårene etter.
[ Øystein Magelssen: Ta de unge på alvor, DNK! ]
Må tenke nytt
Kirken bør tenke på mulighetene for å engasjere andre typer ungdomsarbeidere inn i stillinger i menigheten. Dette kan skje gjennom at flere kirker i et område går sammen og legger en plan for en felles satsning. Noen steder, nært teologiske læresteder og andre utdanningsinstitusjoner, kan det være aktuelt å ha flere praksisplasser for studenter i teologi, diakoni eller for ungdom som tar musikkutdanning.
Unge voksne i slik utdanning vil kunne ønske deltidsstillinger i lokale menigheter for å bidra til å bygge opp et tilbud til ungdom.
Hvis kirkens ledelse virkelig vil endre på den negative trenden med svikt i rekrutteringen av ungdomsprester, må de vise dette ved å prioritere det. Det handler ofte om penger. Men det handler også om synliggjøring. Vi håper at både kirkens ledelse og de lokale menighetene landet rundt tar denne utfordringen på alvor.