Mandag forrige uke fortalte Vårt Land om pårørende som mener psykisk utviklingshemmede bør rykke fram i vaksine-køen. Ved en institusjon i Oslo har to beboere blitt tvangsmedisinert, den ene for å bli testet, den andre for å bli holdt isolert etter å ha blitt smittet.
Svein Aarseth, leder for Rådet for legeetikk, sa senere samme uke til Vårt Land at han er glad for at reglene for tvangsbruk i helsetjenesten er strenge. Samtidig legger han ikke skjul på at det av og til vil oppleves feil hvis tvang ikke kan brukes.
– Er det rettferdig at denne gruppen risikerer å ikke få vaksinen? spør Aarseth.
[ Frykter strengt regelverk vil bremse vaksinering av sårbare grupper ]
Strengt lovverk
Det enkle svaret er nei. Psykisk utviklingshemmede er en sårbar og utsatt gruppe. Det er helt kritisk at de blir vaksinerte – og det raskt. En unnlatelse av å gi vaksinen kan føre til vesentlig helseskade for personen, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven.
Samtidig er lovverket for tvangsbruk svært strengt, og det med god grunn i de aller fleste tilfeller. Å bruke tvang kan ha svært negative konsekvenser for den som utsettes for det. I tillegg er det et spørsmål om målet helliger middelet: Vil det gagne brukerne å få vaksine?
I utgangspunktet er svaret på det ja. Men når loven slår fast at tvangstiltakene må stå i forhold til behovet for vaksinen, er det som Aarseth påpeker vanskelig å vurdere hva det innebærer.
Først og fremst burde prioriteringen være å sørge for at de aller mest sårbare og utsatte blant oss kommer lenger frem i vaksinekøen enn der de er plassert nå.
— Vårt Land
Motstridende lovverk
Det som det dog ikke finnes tvil om, er at lovverket fungerer mot sin hensikt når man kan lese om mennesker med utviklingshemminger som blir hindret vaksiner både foreldre, boligpersonal og fastlegen har ønsket for vedkommende.
Det kan ikke være slik at et motstridende lovverk, som på den ene siden sier at vaksine er nødvendig, men på den andre siden sier at tvang skal unngås, ender opp med å stå i veien for livsviktige vaksiner. Derimot er det behov for både en klargjøring og en annerledes prioritering fra Helsedirektoratet sin side i denne saken.
Først og fremst burde prioriteringen være å sørge for at de aller mest sårbare og utsatte blant oss kommer lenger frem i vaksinekøen enn der de er plassert nå. Så bør man ta en ny runde på om det virkelig er verdt å sette et strengt lovverk foran allerede begrensede menneskers mulighet til å leve et friere liv.
Noen ganger er tvang nødvendig for å hindre noe verre. Det er stadig mer som indikerer at dette er et slikt tilfelle.
[ Astrid måtte medisineres for å virustestes: – Føles nesten som et overgrep ]