Frykter strengt regelverk vil bremse vaksinering av sårbare grupper

– Jeg tror de fleste som har med psykisk utviklingshemmede å gjøre, både ansatte og pårørende, gjerne skulle ha sett at denne gruppen blir vaksinert mot korona, men det kan være lovmessige hindringer for det, sier Svein Aarseth, leder for Rådet for legeetikk.

Mandag kunne Vårt Land fortelle om pårørende som mener psykisk utviklingshemmede bør rykke fram i vaksine-køen. Ved en institusjon i Oslo har to beboere blitt tvangsmedisinert, den ene for å bli testet, den andre for å bli holdt isolert etter å ha blitt smittet.

Det er imidlertid ikke gitt at alle får tatt vaksinen når det er deres tur, påpeker Aarseth. Nylig har Sandefjords Blad og TV2 fortalt om en 45-åring fra Sandefjord som ble nektet vaksine mot koronaviruset. 45-åringen har infantil autisme, og hans utviklingshemming gjør at han ikke forstår hva koronaviruset er og hva som vil skje med ham og rundt ham om han blir smittet.

Både foreldrene hans, personalet på boligen og fastlegen har derfor ønsket at han skulle bli vaksinert mens far holdt rundt ham. Statsforvalteren har imidlertid satt ned foten og opphevet fastlegens vedtak om tvangsvaksinering.

[ Astrid måtte dopes ned for å virustestes: – Føles uetisk ]

Rettferdig?

Det synes foreldrene både er fortvilende og paradoksalt.

Dersom 45-åringen blir smittet, kan han utsettes for langt mer omfattende tvangsinngrep, sier foreldrene til TV2. I forbindelse med en koronatest må en bomullspinne stikkes langt inn i nesen. Han kan også bli skjermet i et rom med låst dør, skriver kanalen.

Lederen i Rådet for legeetikk er glad for at reglene for tvangsbruk i helsetjenesten er strenge.

– Men av og til vil det oppleves feil. Er det rettferdig at denne gruppen risikerer å ikke få vaksinen? spør Aarseth.

I et rundskriv fra Helsedirektoratet i mars blir det omtalt flere strenge vilkår som må oppfylles før det kan fattes vedtak om vaksinering på en person uten samtykkekompetanse, som motsetter seg det.

Blant annet må det legges til grunn at en unnlatelse av å gi vaksinen kan føre til vesentlig helseskade for personen, at vaksinen anses nødvendig, og at tvangstiltakene står i forhold til behovet for vaksinen, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven.

[ Vaksinering av utviklingshemmede prioriteres ulikt fra kommune til kommune ]

Kan tydeliggjøres

Aarseth mener regelverket med fordel kunne vært tydeliggjort.

– Det vil være en betydelig grad av skjønn her. I hvilken grad kan man si at en vaksine gagner brukeren?

Koronapandemien har også aktualisert et annet aspekt ved lovvgivningen som han etterlyser en grundig debatt om. I en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening påpeker tre medisinske fagpersoner at med dagens lovverk kan tvangsvaksinering utelukkende begrunnes av hensynet til den enkeltes helse. «Det er imidlertid ikke hjemmel for tvangsvaksinering hvis formålet er å begrense smittespredning for befolkningen».

– Du kan altså ikke uten videre begrunne tvangstiltak på en som bor i bolig, av smittevernhensyn til ansatte og andre beboere, sier Aarseth.

Etiske dilemmaer

– Burde det bli åpning for det?

– Per nå trenger man kanskje ingen endring, men på et eller annet tidspunkt vil det nok bli slik at den som er vaksinert blir lettere å håndtere etter smittevernloven enn de som ikke er vaksinert. For eksempel slipper man karantene og isolasjon. Brukerne vil med vaksine få et friere liv.

Samtidig reiser spørsmålet om tvangsvaksinering en rekke etiske spørsmål, påpeker Aarseth.

– Det er helt klart at når man bruker tvang, så tilsidesetter man autonomien til brukeren. Vaksiner har dessuten bivirkninger, både milde og forbigående, og mer alvorlige. Enhver bruk av tvang kan også være potensielt skadelig. Det kan sette spor. Dette er hensyn som må veies opp med fordelene av vaksinering.

---

Tvangsvaksinering

• I januar i år sendte Helsedirektoratet ut et rundskriv der de redegjør for koronavaksinering av personer som ikke selv kan samtykke til vaksineringen og motsetter seg den.
• Formålet med brevet var å redegjøre for hvilke rettsgrunnlag som kan vurderes før vaksinering når personen mangler samtykkekompetanse.
• Det aktuelle rettsgrunnlag for en person uten samtykkekompetanse som ikke motsetter seg vaksinering, vil være pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6.
• Dersom en person uten samtykkekompetanse motsetter seg vaksinering, antar Helsedirektoratet at det i all hovedsak ikke vil være aktuelt å vaksinere personen.
• Dersom det i enkeltstående tilfelle etter en konkret vurdering likevel vurderes å vaksinere personen, kan vaksineringen kun gjennomføres hvis de strenge vilkårene i § 4A-3 er oppfylt, heter det i brevet.

---