Nyheter

Måtte dopes ned for å virustestes. – Kjennes nesten som overgrep

SMITTEVERN: Astrid Kraglund må medisineres for å kunne testes for koronasmitte. - Det føles uetisk, sier seksjonsleder i Oslo kommune. Igjen ber flere om at de med psykisk funksjonshemming kommer fram i vaksinekøen.

Holtet Bosenter og Verksteder

– Jeg merket godt at datteren min ble medisinert i uken hun satt i isolasjon. Hun var mer apatisk, trøtt og slapp. Vi hadde dessverre ikke noe annet valg enn å akseptere medisinering, sier Wenche Føreland om datteren Ann Christin Føresland (51), som er autist med psykisk utviklingshemning.

Hun var mer apatisk, trøtt og slapp

—  Wenche Føreland

Ann Christin bor i en omsorgsbolig ved Holtet Bosenter og Verksteder, hvor det ble oppdaget smitte etter påske. Føreland forteller at datteren fikk påvist korona andre påskedag.

– Hvis hun ikke hadde blitt medisinert ville hun blitt både sint og aggressiv. Dette betyr imidlertid ikke at det er sånn det skal være, sier Føreland.

Holtet Bosenter og Verksteder

– Smittevern, avstand og håndsprit er ikke en del av hennes vokabular

Også Brita Skogly Kraglund har en datter som bor ved Holtet Bosenter og Verksteder. Hun mener psykisk utviklingshemmede må flyttes lenger fram i vaksine-køen.

– Dette er mennesker som er fysisk fullt oppegående. Det er noe av utfordringen, sier Skogly Kraglund, som på søndag fikk de beskjed om at datteren Astrid (38) har vært i nærkontakt med en ansatt som har testet positivt for korona.

– Vi fikk to valg: Ta korona-test av Astrid eller isolér henne i to uker. Begge deler er svært inngripende. Hun bedriver selvskading når hun er frustrert. Jeg er redd isolasjon ville ført til mer av det, sier Kraglund, om datteren som er sterkt utviklingshemmet med autisme.

Kraglund forteller at datteren to ganger måtte få beroligende medisiner, slik at helsepersonellet kunne ta en korona-test av henne.

– Det er nesten helt umulig å ta blodprøver av Astrid, mens tannlege-sjekk må skje i narkose. Det å ta en korona-test, hvor man må stikke noe i halsen, vurderte vi som nesten umulig, sier Kraglund, som forteller at dette var en vanskelig avgjørelse.

Det å ta en korona-test, hvor man må stikke noe i nesen, vurderte vi som nesten umulig

—  Brita Skogly Kraglund

– Det er frustrerende at man må kjempe for de svakeste. Mye av livet hennes har pandemien tatt fra henne. Hun har ingen mulighet til å forstå dette. Astrid har et ordforråd på rundt 50 ord. Smittevern, avstand og håndsprit er ikke en del av hennes vokabular, sier Kraglund.

Datterens situasjon er så krevende at hun har mange nærkontakter.

– Store deler av betjeningen og beboerne er ikke vaksinert, sier Kraglund.

Ifølge Kraglund har fastlegen til Astrid satt henne opp i en prioritert gruppe. Hun forteller at fastlegen ble forskrekket da han hørte at Astrid ikke var vaksinert. Verken hun eller bosenteret vet når Astrid skal få vaksinen.

Holtet Bosenter og Verksteder

– Føles uetisk å medisinere

– Det føles uetisk å medisinere beboere som normalt ikke bruker disse medikamentene, sier seksjonsleder Inger Marie Næss i Oslo Kommune Velferdsetaten.

Hun viser til at medisiner har blitt benyttet for roe ned noen beboere som må ta koronatest eller som må sitte i ufrivillig isolasjon.

Næss er også opptatt av at autister og alvorlig psykisk utviklingshemmede burde komme lenger frem i vaksinekøen.

Det føles uetisk å medisinere beboere som normalt ikke bruker disse medikamentene

—  Seksjonsleder Inger Marie Næss i Oslo Kommune Velferdsetaten.

– Ingen har vurdert kognitivt funksjonsnivå som et grunnlag for vaksinering på høyere hold. Det at man ikke har underliggende sykdommer burde ikke være det eneste som avgjør plassen i vaksine-køen, mener Næss, som viser til at beboerne har mange nærkontakter fordi flere av dem trenger mye hjelp.

Vårt Land har tidligere skrevet om interesseorganisasjoner som mener mennesker med psykisk utviklingshemning må komme lenger fram i vaksinekøen. Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE) har sagt at de frykter tragiske utfall hvis funksjonshemmede blir smittet.

Kjennes «nesten som et overgrep»

Næss forteller at det er krevende både mentalt og fysisk å isolere mennesker som ikke forstår situasjonen.

– Vi som er sammen med beboerne føler det nesten som et overgrep, samtidig som vi ser at det var det eneste rette å gjøre for å beskytte de som ikke er smittet, sier hun.

Holtet Bosenter og Verksteder

Næss er opptatt av at det hele tiden er personalansatte sammen med beboeren og at Velferdsetatens smitteteam har bistått hele veien.

Ifølge Næss er det bare vernepleiere i tilrettelagte boliger som har blitt vaksinert grunnet medisinsk kompetanse. Flere ansatte kommer til å få vaksinen fra 28.april.

Vi som er sammen med beboerne føler det nesten som overgrep.

—  Seksjonsleder Inger Marie Næss i Oslo Kommune Velferdsetaten.

– Tvang er alltid et onde, men noen ganger kan det være både riktig og viktig, sier Reidar Pedersen, professor i medisinsk etikk ved Universitet i Oslo.

– Hvis vaksine kan gi mindre tvangsbruk, så taler det for å gi denne gruppen høyere prioritet, legger han til.

– Stor variasjon i hvordan pårørende opplever testing

Annette Drangsholt, leder i Autismeforeningen, forteller at hun er kjent med problemstillingen.

– Medisinering kan være hjelpsomt. Det er stor variasjon i hvordan pårørende opplever testing. Flere foreldre har uttrykt fortvilelse over at koronatesten er vanskelig eller umulig å gjennomføre, sier hun.

– Medisinering må gjøres i samarbeid med fastlege eller habiliteringstjenesten, legger Drangsholt til.

Ikke enig med Erna Solberg

Berit Therese Larsen er interessepolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Hun er ikke overrasket av det som nå kommer frem.

– Dette er en gruppe som kan ha store utfordringer med å forstå og følge smittevernregler, sier hun.

Larsen er opptatt av at man generelt skal bruke minst mulig tvang, men at man må ta individuelle vurderinger ut fra hva som er til beste for den det gjelder.

Berit Therese Larsen

På en pressekonferanse 13. april ble Erna Solberg spurt om funksjonshemmede og helsearbeidere burde komme lenger frem i vaksinekøen. Hun svarte at de allerede er prioritert i de prioriteringsgruppene vi har, altså personer med underliggende sykdommer, store hjelpebehov, helse- og omsorgspersonell.

– Hva tenker du om svaret til Solberg?

– Vi jobber hardt for at funksjonshemmede skal bli prioritert i vaksinekøen. Autister og utviklingshemmede uten underliggende sykdommer er imidlertid ikke prioritert. Jeg er derfor ikke enig med Solberg, sier Larsen, som mener at det kognitive funksjonsnivået burde bli brukt som et grunnlag for høyere vaksineprioritering.

Autister og utviklingshemmede uten underliggende sykdommer er ikke prioritert.

—  Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

FHI: Fastlegens prioritering er viktig

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI), skriver i en e-post til Vårt Land at vaksinasjonsprogrammet prioriterer folk som har økt risiko for alvorlig forløp dersom de blir smittet.

– Dette gjelder noen grupper utviklingshemmede, men ikke alle, skriver han.

Aavitsland viser også til at fastlegens prioritering er viktig. Den danner grunnlag for kommunens innkalling til vaksinasjon. Kommunen vil normalt kontakte de prioriterte pasientene direkte, men han regner med at kommunene vil kontakte foresatte dersom pasientene ikke selv kan svare.

---

Bruk av tvang

  • Smittevernloven gir adgang til å bruke tvang for gjennomføring av testing og eventuell isolering når dette er nødvendig.
  • Bruk av tvang vil bare være rettmessig når man på tross av konkrete forsøk på å etablere frivillige tiltak, ikke oppnår å fastslå smitte og/eller forebygge eller motvirke at sykdommen overføres til andre.
  • Hvis forsøk på å gjennomføre frivillig undersøkelse ikke fører frem, eller frivillige tiltak må anses som nytteløse, kan det fattes vedtak om tvungen undersøkelse etter smittevernloven § 5-2 (lovdata.no).
  • Også helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 kan tenkes som rettsgrunnlag i enkelte tilfeller der personen har diagnosen psykisk utviklingshemming, og tvang er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade i form av smitteoverføring.
  • Kilde: Helsedirektoratet

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter