Leder

Etiopia må avslutte krigen

Påskeaften meldte etiopiske myndigheter at allierte styrker fra nabolandet Eritrea har begynt evakueringen fra den krigsherjede Tigray-regionen. Det skjer etter hardt press fra G7-gruppen, men er bare et første steg for å få avsluttet en katastrofal konflikt.

Konflikten i Tigray-regionen flammet for alvor opp i begynnelsen av november, da soldater fra Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) tok kontroll over de etiopiske regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor regionhovedstaden Mekele. Svaret fra Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som i 2019 ble belønnet med Nobels fredspris for å ha sluttet fred med nabolandet Eritrea, var å sende inn sine regjeringsstyrker for å slå ned opprørerne og lederskapet i TPLF, som han betrakter som forrædere.

Dette er nå blitt en konflikt som ingen av partene har utsikter til å vinne med militær makt.

—  Vårt Land på lederplass

Ingen rask seier

Trolig så Abiy for seg en rask militær seier etter at regjeringsstyrkene erobret Mekele i slutten av november. Men TPLF er verken knust eller har gitt opp kampen. Tvert imot har de samlet seg til det som kan bli en langvarig geriljakrig, tilsynelatende med økende støtte fra lokalbefolkningen. Der er 95 prosent etniske tigrayer, rystet over den brutale framferden fra både etiopiske og eritreiske militærstyrker.

Myndighetene i Eritrea og Etiopia nektet i fire måneder for at eritreiske styrker deltok i offensiven. Først 23. mars innrømmet statsminister Abiy at styrker fra nabolandet var inne i Tigray, samtidig som han lovet at de nå skulle ut.

Begge lands styrker er anklaget for å ha begått grove overgrep og brudd på menneskerettighetene i Tigray de siste månedene. Blant annet har Amnesty anklaget eritreiske styrker for å ha uført en fryktelig massakre med flere hundre drepte sivile i regionens helligste by, Aksum, som huser eldgamle ruiner og kirker som er av stor betydning for Etiopias ortodokse kristne.

Presset må økes

Eritreas retrett fra Tigray må snarest følges opp av nye skritt for å dempe konflikten. Aller først trengs forsterket internasjonalt press for å få partene med på en våpenhvile med full adgang for humanitær hjelp. Og selv om utsiktene til forhandlinger direkte mellom uforsonlige parter synes minimale, må det presses på for å skape indirekte dialog. Samtidig må løfter følges opp om å granske mistanker fra FN og andre observatører om at det kan ha skjedd massakrer og andre krigsforbrytelser.

Dette er blitt en konflikt som ingen av partene har utsikter til å vinne med militær makt. Myndighetene i Addis Abeba må nå innse at de ikke er tjent med å forlenge en væpnet konflikt som utsetter millioner av landets egen befolkning for langvarig lidelse og potensiell hungersnød, og som truer med å ytterligere destabilisere Afrikas Horn.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder