Både Europarådet, EU og USAs president Joe Biden er skuffet over at Tyrkia nå trekker seg fra kvinnekonvensjonen. Istanbul-konvensjonen fra 2011 ble laget for å verne kvinner mot vold. I en uttalelse fra Europarådet heter det: «Ved å forlate konvensjonen fratar Tyrkia tyrkiske kvinner et livsviktig verktøy for å motarbeide vold. Vi ber derfor tyrkiske myndigheter om ikke å svekke det internasjonale systemet for å beskytte kvinner som Istanbul-konvensjonen iverksatte».
Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan har valgt å trekke landet ut av denne konvensjonen, som Tyrkia i liten grad har iverksatt. Internt i landet var det store protester i helgen som gikk.
[ Store protester mot at Erdogan trekker Tyrkia ut av kvinnekonvensjon ]
Samme skjedde i Russland i 2107
I 2017 signerte president Vladimir Putin en lovendring som avkriminaliserer enkelte former for familievold. Vold i nære relasjoner, som ikke fører til «vesentlig kroppslig skade» og ikke skjer mer enn én gang i året, ble ikke straffbart lenger. Den gangen ble også det betegnet som et tilbakeslag for likestillingen.
[ Putin får støtte fra russisk-ortodoks kirke i at familievold er privatsak ]
Samtidig har det skjedd det en tilspissing av kampen i FN om såkalte «familieverdier». Selv om familielobbyen som allianse har eksistert lenge, er den de siste årene blitt betydelig styrket ved at den russisk-ortodokse kirke deltar. Alliansen av de mest konservative muslimske landene har dessuten blitt sterkere og mer samstemt.
Lobbyen jobber blant annet for å styrke «faderskapets autoritet», noe som i de fleste sammenhenger går på bekostning av kvinners frihet og uavhengighet. Det interessante er at kampen for familieverdier ofte blir satt som en ideologisk motsats til en aktiv stat, som i mange sammenhenger har sikret kvinners rettigheter.
Svekkede rettigheter for kvinner er dessverre en trist trend i mange land.
— Vårt Land på lederplass
FNs kvinnetoppmøte
Denne lobbyvirksomheten har allerede fått konsekvenser. Allerede i 2016 skrev Vårt Land at internasjonale kvinneorganisasjoner ikke turte be om et nytt stort kvinnetoppmøte i FN-regi, slik som i Beijing i 1995. Erfaringer i FN har gjort at de fryktet et nytt toppmøte ville svekke FNs mål for kvinners rettigheter i verden. Siden 2016 er avkriminalisering av vold mot kvinner blitt lagt til listen over saker som i økende grad står på dagsorden.
Det er mange avveininger i liberale demokrati når det gjelder trosfrihet og likestilling. I Tyrkia har åpenbart religiøse holdninger fått fortrinn foran kvinners rett til å slippe vold. For oss framstår dette som ille. Men vi bør se nøye på en sterk trend internasjonalt som i flere tiår har ført til dårligere rettigheter for kvinner i ulike sammenhenger. Denne trenden har mange ulike ansikter og aspekter.