Hjemmesitterne - en utfordring for demokratiet

Et av temaene som diskuteres mye i disse dager er den økte polariseringen i politikken, med særlig fokus på det som har skjedd i USA. Det negative høydepunktet var stormingen av kongressbygningen og påfølgende riksrettssak mot Donald Trump. Mange stiller spørsmål ved om vi i Norge er på vei dit.

Mandag hadde valgforsker Johannes Bergh en viktig kronikk på trykk i Aftenposten. Bergh leder Institutt for samfunnsforsknings valgforskningsprogram. Han mener vi bør være oppmerksomme på en utvikling som går i retning av mer polarisering. Samtidig peker han på at de som ikke stemmer ved valg, er en utfordring for demokratiet.

[ Erna Solberg venter med ny nedstengning ]

Lavt utdannede menn

Bergh skriver at «de permanente hjemmesitterne har noen fellestrekk som gir grunn til bekymring». Og tilføyer: «Blant dem som ikke stemmer, er det en overvekt av menn, lavt utdannede, personer med lav inntekt og personer med innvandrerbakgrunn. Ikke minst er utdanning en viktig faktor. Hovedtendensen de siste tiårene har vært at gapet i politisk deltagelse mellom personer med høy og lav utdanning er økende». Ifølge forskning fra hans kollega, Marte Winsvold, deltar disse heller ikke i grasrotaktiviteter som folkemøter eller idédugnader. Bergh peker på at dette svekker «politikernes incentiver til å ivareta disse gruppene».

Mange interessegrupper har tydelige stemmer i samfunnsdebatten. Lavtlønnede menn med lav utdanning har ikke en slik tydelig stemme.

—  Vårt Land på lederplass

Dette er alvorlig og gir grunn til å følge ekstra med, slik Berg legger vekt på: «Vi må ha oppmerksomhet mot gapet mellom dem som deltar i den politiske prosessen og dem som står utenfor». Slik vi har sett i USA kan gapet gjøre at en gruppe opplever seg maktesløse og på utsiden av demokratiet. Det kan bidra til økt polarisering.

Denne utviklingen bør både de politiske partiene, pressen, regjering, storting, lokalpolitikere og skolen ha høyt oppe på sin dagsorden.

Få klare svar

Det kan synes vanskelig å finne konkrete tiltak for å nå denne gruppen. Trolig har ingen av institusjonene eller organisasjonene et klar svar på dette i dag. Som et utgangspunkt bør det forskes mer. Det er viktig å finne ut hva som kan få disse hjemmesitterne til å delta mer.

Trolig er det også et viktig tema hvor opptatt ulike samfunnsaktører er av disse gruppene. Mange interessegrupper har tydelige stemmer i samfunnsdebatten. Lavtlønnede menn med lav utdanning har ikke en slik tydelig stemme.

Demokratiet er aldri bedre enn sin evne til å nå ut til de som har gitt opp å bli hørt.

[ Kvinna som endra Kyrkje-Norge ]