Tung vei ut av afghansk hengemyr

Til høsten er det 20 år siden USA ledet an det militære angrepet på Taliban i Afghanistan, som et svar på terrorangrepet på USA med kaprede passasjerfly 11. september 2001. For et år siden var utviklingen såpass positiv at USAs president Donald Trump lovet å trekke amerikanske styrker ut av landet innen 1. mai i år, mot at de militante islamistene i Taliban fortsatte fredsforhandlingene med den afghanske regjeringen, samt gav sikkerhetsgarantier om at IS, al-Qaida og andre terrororganisasjoner ikke skulle få operere der.

Nå er det meste igjen usikkert, og Natos forsvarsministermøte i februar klarte ikke å konkludere om å bli værende eller forlate landet.

[ Første kvinne til topps i WTO ]

Skjøre fredssamtaler

Fredssamtalene med Taliban har flere ganger vært nær sammenbrudd, parallelt med at voldsnivå og målrettede angrep på sivile har økt i omfang. Sist november ble den dødeligste måneden som er registrert, til tross for at kamphandlingene vanligvis pleier å stilne av om vinteren. Foreløpig ser det derfor dystert ut for håpet om at Taliban skal gå med på en våpenhvile.

Snart 20 år med krig overgår de mest dystre prognosene, der utfallet blir at et seiglivet og tålmodig Taliban kommer tilbake til makten.

—  Vårt Land

Den tyske regjeringen har nå valgt å forlenge nærværet for sine 1.100 soldater med ytterligere ti måneder. Samtidig må USAs president Joe Biden trolig ta det vanskelige valget å utsette avslutningen av USAs mest langvarige krig til etter 1. mai, og et godt stykke forbi 20-årsmarkeringen for 11. september-angrepet. I mellomtiden går fredsforhandlingene på lavgir, volden fortsetter, og dag for dag vinner Taliban større kontroll over landet.

Taliban har god tid

Fra første stund advarte forskere om at krigen som ble innledet 7. oktober 2001, ville bli langvarig, særlig fordi USA og dets allierte nektet å gi Taliban noen stemme i forhandlinger. Snart 20 år med krig overgår like fullt de mest dystre prognosene, der utfallet blir at et seiglivet og tålmodig Taliban kommer tilbake til makten. Det er grunn til å minne om at den islamistiske bevegelsen fra 1996 styrte med særdeles brutale metoder, etter år ha proklamert Afghanistan som et «islamsk emirat».

Det finnes ingen ideelle løsninger i en konflikt som har kostet minst 160.000 mennesker livet, hvorav over 43.000 sivile afghanere, og hundrevis av milliarder dollar brukt til bistand og militærinnsats. Trolig vil det være umulig for Nato å forlate Afghanistan uten at fredsforhandlingene lykkes, selv om risikoen er stor for at volden bare vil øke hvis nærværet forlenges. Å trekke seg ut for tidlig kan utløse en borgerkrig som kraftig vil forverre de allerede store humanitære lidelsene i landet.