De siste årene har kvenene i Norge ved flere anledninger gitt uttrykk for sterk bekymring for situasjonen rundt kvensk kirkeliv. Vårt Land har blant annet skrevet at Utvalg for kvensk kirkeliv ble avvist i 2019 da de ønsket å uttale seg i forslag til ny kirkeordning, og at arbeidet med et nytt salmehefte ble stanset i fjor sommer etter flere års arbeid.
Etter den siste hendelsen beklaget Nord-Hålogaland bispedømme behandlingen av salmeheftet, og tok salmesaken opp på nytt.
Et halvt år senere føler fortsatt leder for Norsk kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, at det er behov for en bedre dialog mellom Den norske kirke og kvenene. I dagens avis forteller han at den kvenske identiteten fortsatt ikke blir tilstrekkelig gjenspeilet og ivaretatt i kirka.
[ – Hvordan kan man snakke om kvensk kirkeliv uten kvener? ]
Ble også rammet
Fra andre halvdel av 1800-tallet hadde staten som mål å assimilere kvener og samer. Kirka var en sentral del av denne fornorskningspolitikken, som også rammet kvenene.
Den norske kirke har gjort et forbilledlig arbeid med å rette opp igjen den uretten som er blitt gjort mot andre minoriteter. Ved flere anledninger har biskoper og andre sentrale kirkelige aktører bedt om tilgivelse for de sårene som er blitt påført som følge av kirkas oppførsel, både overfor LHBT-personer, kvinner som har utført abort og samene for å nevne noen.
Kvenene har ikke fått status som urfolk slik som samene, og det vil ikke være riktig å sidestille de to folkegruppene. Samtidig er det et faktum at kvenene er en minoritet som i stor grad har opplevd nøyaktig det samme som den samiske befolkningen. Da Stortinget satte ned en granskningskommisjon for å undersøke fornorskningens skadevirkninger valgte de nettopp å likestille samer og kvener. Det bør ikke være noe grunn til at Den norske kirke skal vurdere dette annerledes.
Det bør være i kirkas interesse å komme med en beklagelse overfor kvenene.
— Vårt Land
Viktig del av kirkelivet
Johansen påpeker at kvenene ved flere anledninger har etterlyst en unnskyldning fra Den norske kirke for de sårene som fornorskningsprosessen har tilført kvenene.
Det bør være i kirkas interesse å komme med en slik beklagelse. Kvenene har vært, er og kommer til å være en svært viktig del av det kristne troslivet i Norge.
Nå har kvenene gjentatte ganger uttrykt skuffelse overfor Den norske kirke – et av de viktigste stedene de har følt seg hjemme. Sånn kan det ikke fortsette. Er det noe den kristne troa lærer oss, så er det hvor frigjørende det er å be om tilgivelse – og tilgi.
Det trenger både kirka og kvenene.