Systematiske voldtekter, seksuelt misbruk og tortur. Sist uke kunne BBC dokumentere ulevelige forhold for kvinnene i Kinas interneringsleirer for uigurer. Nå krever den norske uigurkomiteen at regjeringen kjører en tøffere linje mot Kina, som anklages for både folkemord, masseovervåking og sterilisering av uigurer. I et brev til regjeringen får de følge av alle ungdomspartiene bortsett fra Fremskrittspartiets ungdom. Det skriver Aftenposten.
– Regjeringen sier ofte at de er opptatt av menneskerettigheter, og at de er bekymret for situasjonen til uigurer i Kina. Men vi ser ikke at de gjør noe, sier Adiljan Abdurihim. Han er sekretær i den norske uigurkomiteen.
[ Kina truer i Norge: Kommer til å knuse deg ]
Kravene i brevet fra blant annet ungdomspartiene er at regjeringen strammer opp linjen overfor Kina. To av kravene er at Norge avslutter frihandelsforhandlingene med Kina og at Norge sier opp normaliseringsavtalen fra 2016.
Til tross for at de menneskerettslige kravene vil føre til tapte inntekter for Norge, er det nå både modig og viktig at særlig regjeringspartienes egne ungdomspartier sier tydelig ifra.
— Vårt Land på lederplass
Kan koste Norge dyrt
Det er stor sannsynlighet for at begge kravene vil utløse både sanksjoner og vil koste Norge mye i tapte inntekter. Aftenposten skriver at tidligere anslag viser at den frihandelsavtalen det nå forhandles om, kunne gitt opptil 160 milliarder kroner i økt eksport. Bare i 2019 ble det eksportert sjømat til Kina for 5,2 milliarder.
I nyere tid har Norge fått smake sanksjoner fra Kina. Etter at demokratiforkjemperen Liu Xiaobo fikk fredspris i 2010, ble forholdet mellom Kina og Norge iskaldt. I 2016 kom det i stand en normaliseringsavtale mellom de to landene, etter en norsk sjarmoffensiv mot Kina. Dette førte til mye kritikk mot regjeringen, som er blitt anklaget for feighet.
[ Vårt Lands Jon Magne Lund: Regjeringens knefall for Kina ]
[ Erna Solberg får Kina-kritikk ]
Viktige menneskerettslige krav
Til tross for at de menneskerettslige kravene vil føre til tapte inntekter for Norge, er det nå både modig og viktig at særlig regjeringspartienes egne ungdomspartier sier tydelig ifra. Deres konkrete krav bør vurderes. Dessuten bør Norge ta en grundig gjennomgang av et spekter av avtaler og relasjoner til Kina. Her bør det vurderes hvilke virkemidler som har størst politisk effekt.
Norge har i nyere historie vært en liten – men viktig – pådriver i mange menneskerettighetsspørsmål. Dersom vi framover ikke legger menneskerettigheter som en sentral rettesnor for vårt internasjonale politikk, viser vi fram at økonomisk vinning betyr mest – også for oss. En slik standard kan vi ikke være bekjent av. En slik Kina-holdning fra Norge og vil også få konsekvenser for andre deler av vår kamp for internasjonale menneskerettigheter. Også i framtiden.
[ New York Times: Lekkede dokumenter viser Kinas undertrykkelse av uigurene ]