Papirer må til

Sokneprest Heidi Frich Andersen skriver i Vårt Land mandag om hvordan administrative oppgaver er ferd med å kvele gnisten for prester i Den norske kirke. Teologiprofessor ved Universitetet i Oslo Marius Mjaaland følger opp i gårsdagens avis, og sier at deler av prestenes administrative ansvar er en katastrofe for prestetjenesten.

Tung administrasjon

De to er enige om at Den norske kirke har en for tung administrasjon. Det har de også utvilsomt rett i. Det er flere hundre byråkrater bare i de sentralkirkelige råd og bispedømmene, og i tillegg kommer amdministrativt ansatte i både fellesråd og menigheter. Ved overgangen fra statskirke til selvstendig folkekirke overtok Den norske kirke mange av funksjonene som staten tidligere tok seg av. Det er naturlig at kirkeforliket førte til en økning i administrativt ansatte i kirka.

At en kirkes vekst og helse skulle kunne saboteres av en enkel app er en overdrivelse.

—  Vårt Land på lederplass

Det som kanskje ikke er like selvsagt, er at Den norske kirke skulle videreføre alle statlige rutiner og til og med legge flere oppgaver til. For hvor detaljert bør den kirkelige årsrapporteringa egentlig være? Er det nødvendig at hver eneste menighet skal gjennom en lang godkjenningsprosess på bispedømmenivå hver gang trosopplæringsplanen skal oppdateres? Bør Kirkerådet produsere noe særlig gudstjenestemateriell når prestene utmerket godt kan skrive sine egne bønner? Bør man ansette flere teologer sentralt når det trengs flere prester i førstelinja? Flere kulturrådgivere når det trengs flere musikere i menighetene?

Verktøyet TID

Mange er enige om at disse sidene ved den kirkelige organisasjonskulturen er unødvendig og binder opp ressurser lokalkirka skulle hatt. Men det finnes ingen tilsvarende samlet opinion når det gjelder prestenes arbeidshverdag. På de ulike Facebook-gruppene for prester i Den norske kirke diskuteres ofte spørsmål knyttet til for eksempel timeregistreringssystemet TID. Mens en del, særlig eldre prester, er dypt skeptiske, melder mange unge at det både er enkelt og nødvendig å bruke verktøyet.

Ute av proporsjoner

At en kirkes vekst og helse skulle kunne saboteres av en enkel app, slik Frich Andersen ser ut til å mene, framstår som en svært overdrevet forenkling. Professor Mjaalands kritikk er også for sterk. Mange prester melder om slitsomme arbeidsforhold. Men er det virkelig sant at det er tidsregistreringa som stjeler prestens arbeidsglede og selvstendighet? Mye taler for at det snarere er økt arbeidspress, prestemangel, høye forventninger, endrede demografiske forhold, nedleggelse av kirker og stadige reformer fra øverste hold som skaper de virkelige problemene for norske prester.